“Jesus svarte og sa til ham: om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. -Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen, skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alle ting som jeg har sagt dere.”(Les Joh 14,23-31)
Hvorfor har kirkens fedre valgt akkurat dette ordet som prekentekst på pinsedag? Mange har undret seg over det.
For pinsedag – det var jo den dagen da Ånden kom ned over apostlene i et veldig vær; tunger av ild satte seg på apostlenes hoder, og de talte Guds ord med kraft, slik at tusener strømmet sammen. Alle hørte Guds ord i sitt eget tungemål! Tre tusen mennesker ble døpt på samme dag!
Veldige hendinger! Og så leser vi på pinsedag den stillferdige teksten som vi har for oss. Er det ikke litt underlig?
Jeg tror ikke det. Teksten passer i virkeligheten veldig bra.
Hva er pinse? Det er den fest i kirkeåret da vi særlig skulle tale om hva Ånden gjør. Hva skal vi tale om da? Skal vi da bare tale om svære hendinger slik som de vi leser om i Apg 2? Vil pinse si at tunger av ild og tale i tunger er de viktigste tegn på at Ånden kommer?
Vår tekst i dag handler om å elske Jesus og å gjøre hans vilje. Troen og kjærligheten er det store tema på pinsedag.
Min Far og jeg skal komme og ta bolig hos dere, sier Jesus. Det er Åndens gjerning. Den Hellige Ånd forklarer ordet om Jesus for oss og minner oss om hva har har sagt. Ånden gjør Jesus stor for oss. Joh 16,14. “Han gir hjertet kraft og evne til å tro på ham. Ja, troen og kjærligheten, det er Åndens gjerning – og det skjer ved evangeliet om Jesus”.
Store og spesielle ting kan skje i Åndens kraft når og hvor Herren vil. Vi takker ham når det skjer. Men da skjer det til ære for Jesus, ikke for oss.
Troen og kjærligheten, det er Åndens virkning. Til dette føyer Jesus også freden. Den fred som ikke verden kan gi, men som er Åndens frukt hos den som tror på Jesus.

(Fra andaktsboka “Daglig brød», 30. mai, Lunde forlag)