“For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.” Rom 5,6 Guds ord taler tydelig og klart om at Jesus Kristus døde til fastsatt tid for ugudelige. At Jesus Kristus døde på Golgata kors, er en historisk kjensgjerning som er dokumentert og står fast. Det er ikke noe eventyr. Det skjedde nemlig på et bestemt sted og til en bestemt tid. At Jesus døde for ugudelige, er en åpenbaring og tolkning gitt ved Guds Hellige Ånd. Jesus, sann Gud og sant menneske, kom til jord for å frelse de ugudelige.

Hvem er de ugudelige?
Alle mennesker er de ugudelige. Da det første mennesket, Adam syndet, falt hele menneskeheten fra Gud. Menneskene ble fiender av Gud. De er ugudelige og søker ikke den levende Gud, men søker andre guder og forløsningsveier. De lever og handler etter sine egne egoistiske tanker og begjær. De følger tidsånden hvor “denne verdens gud” forfører og binder den enkelte til Guds motstander. De lever i synd og er syndere som tar feil av målet som Gud hadde tiltenkt alle mennesker. Med andre ord: De er på vegen som fører til fortapelse og evig død.

Guds enbårne Sønn kom til jorda
Men Gud kunne ikke se på at hans ypperste skapning gikk fortapt. Derfor lot han sin enbårne Sønn komme til jord, født av jomfru Maria, i Davids stad, Betlehem.
Jesus ble døpt til sin gjerning av døperen Johannes i Jordan, og på den måten bekjente han alle verdens synder og tok dem på seg.
Jesus forkynte at Guds rike var kommet nær. Han åpenbarte Gud både i ord og gjerninger. Han forkynte evangeliet, helbredet sjuke og vakte opp døde. Men ikke mange trodde på budskapet hans, følgelig ville ikke mange høre på ham på den tida, heller ikke i dag.

Jesus ble dømt og korsfestet
De religiøse lederne ønsket å få ham bort, for de mente han forførte folket.
De anklaget ham for Gudsbespottelse, og han ble dømt til døden av Pontus Pilatus.
Jesus ble så ført til Golgata og korsfestet mellom to røvere (forbrytere).
Jesus, sann Gud fra evighet av og sant menneske født av jomfru Maria i Betlehem, ble korsfestet som en landssviker og farlig forbryter.
Å bli korsfestet var ikke bare lidelsesfullt, men også den mest foraktede og mest for-smedelige måte å dø på. Det var bare de verste forbrytere og landssvikere som ble korsfestet. Cicero kaller denne død for “den grusomste og verste”. Seneca betegner den som “å dø lem for lem”.
I 5 Mos 21,23 leser vi at den som blir hengt er forbannet av Gud. Derfor fryktet jødene for denne død.
Vi kan gjerne spørre: Hva innebar kors-døden for menneskeslekten? StudieBibelen Bind IV, s. 139 sier det slik:
Det var ved sin legemlige død på korset at Kristus gjorde til intet fiendskapet, Ef 2,16, og vant forløsningen ved sitt blod, 1,7. Korset er hos Paulus symbol på den stedfortredende straffelidelse, en død under Guds forbannelse, Gal 3,13. Derfor blir også korset uttrykk for hovedsummen av evangeliet, selve det frelsende budskap, 1 Kor 1,18, jfr. Rom 1,16. På korset møtte Kristus i vårt sted Guds vredesdom over synden, Rom 3,24-25, jfr. 1 Joh 2,2.
På korset smakte Jesus døden i all sin gru. Han ble forlatt av Gud og forbannet bort fra Gud under Guds vrede og dom, for at ikke vi som har tatt vår tilflukt til ham, skulle smake denne død i all evighet.

Guds nåde er blitt åpenbart ved Jesus Kristus
Det er en stor nåde fra Gud. Guds ord sier i 2 Tim 1,10: “Nå er denne nåde blitt åpenbart ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet,”
Gud være takk: Jesus har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet. Vi må erkjenne at det finnes ikke noe større og herligere budskap enn dette for hjelpeløse syndere.
Det er et godt og troverdig budskap for alle mennesker som lever i dag i en vanskelig og kaotisk tid hvor forfalls- og frafallskreftene viser seg tydelig i både natur-, samfunns- og folkeliv.
Men Herren Jesus har lovet å være med sine under alle forhold og til alle tider. Og når den tid kommer, har han lovet “å dra båten i land”.

Gud er min hjertes klippe og min del for evig
“Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden. Om enn mitt kjød og mitt hjerte svikter, så er Gud min hjertes klippe og min del for evig” Sal. 73,25-26.
Marius Giverholt siterer disse to versene fra denne salmen og sier deretter:
“Og når du da, min Jesus, sender meg ditt siste bud, da lær meg også å dø! Løs du da mitt hjerte fra alt her nede; la meg alene være din og lengte etter deg! Gi meg olje på lampen, gi meg bryllupsdrakten! Styrk meg ved din nåde og trøst mitt bange sinn ved din kjærlighet! Vis meg ditt kors, dine sår og ditt blod, at jeg må få hvile trygt på det og salig gå gjennom ‘dødens flod’. Hvorfor skulle jeg frykte for noe ondt? Du er jo med meg, til deg overgir jeg min sjel; du skal bære meg over; min sjel er salig hjemme hos deg.”
(Fra “Den stille uke”. Sambaandets forlag. Bergen, 1938.)
Derfor vil ethvert Guds barn takke og prise Jesus Kristus for frelsesverket og synge sammen med sangeren:

“Ha takk, o Jesus, for korsets smerte,
for døden og for dine mange sår!
Der fikk jeg fred for mitt arme hjerte,
og vinteren ble til en herlig vår.”

Lars Oftedal. Nr. 131 vers 3 i Sangboken