Artikel nr 06 fra blad nr 2-2023
Det er fullført


Velkommen
Les artikler
Taler - nye
Taler - arkiv
Taler - YouTube  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss

Trygve Bjerkrheim

Kristi død og oppstandelse – verdenshistoriens største og viktigste kjensgjerning
Det største vår verden har opplevd, var Kristi død og oppstandelse. Disse to historiske kjensgjerninger er så veldige i sine virkninger at de penset hele historien inn på nye spor. De satte et avgjørende skille mellom før og nå, mellom håpløshet og håp, mellom natt og dag, mellom død og liv.
Hans død var en død til soning for slektens synd. Ja, hele verdens – alle tiders og alle ætters – syndeskyld og syndebyrde ble lesset over på ham. Han ble gjort ansvarlig for det alt.
Det ble tilregnet ham, som om han hadde gjort alt det gale her i verden fra det første menneskes første synd til det siste menneskes-synd. Han visste ikke av synd, men ble gjort til synd for oss, sier apostelen Paulus. Så måtte han lide syndens grusomme, men rettferdige straff i vårt sted. Straffen lå på han for at vi skal ha fred. Og straffen var gudsforlatthetens mørke og døden på forbannelsens tre.
Men da han åndet ut, ropte han de sterke og store ord: Det er fullført ! Verdens bunnløse gjeld til Gud er nå betalt. Din gjeld er nå betalt av ham med blodets dyre pris. Din synd er sonet av ham, så den rettferdige Gud nå for Kristi skyld kan se på deg som om du aldri hadde gjort det minste syndig, vondt og stygt. Din sak er oppgjort, ditt forhold til Gud er brakt i orden av den ene, stedfortrederen.
Nå skal du få eie Guds hele og fulle yndest og hugnad bare du tyr inn til din frelser og forsoner og søker ly i korsets skygge. Der får du ikke etter det du har fortjent, men mot fortjeneste, etter det Jesus har fortjent og vunnet for deg. For det han vant, det vant han for deg. Og det han har vunnet, er en hel og full og evig utløsning fra syndens skyld og straff og en evig rettferdighet for Gud. Alt dette tilbys deg som en ufortjent gave, uten ditt strev og møye, uten din fortjeneste og verdighet. Vedstå at du har syndet mot himmelens Gud, og takk ham for frelsens gave. Og gaven blir din.

“Har du mange synder,
Jesus deg forkynner:
Gjelden er betalt!
Her er ingen vrede;
Nåden den er rede
Som utsletter alt.
Jesu død, og at han brøt
Gjennom fiendens vold og vrede,
Det for deg jo skjedde.
Grip kun til! han gjerne vil
være din med hva han eier,
med sin død og seier.”

På det tetteste mørke som har hyllet vår jord, fulgte et daggry med det klareste lys som noensinne har strålt i dødens verden. Det strålte i oppstandelsens store stund. Da ble døden gjort til intet og liv og uforgjengelighet brakt for lyset ved Kristi seier over gravens lenker.
Da ble han som ble korsfestet i skrøpelighet, godgjort å være Guds veldige sønn. Da ble Satans og alle onde ånders makt brutt. Da satte den levende Gud sitt eget stempel på sønnens forsoningsverk. Og på dette stempel stod det: Godkjent !
Selv sa den oppstandne Herre: Jeg var død, og se jeg er levende i all evighet! Nå skal vi få tro på en levende frelser, som har all makt i himmel og på jord. Og ved troen skal vi ha liv i hans navn. Ja, ved troen er vi forenet med ham i et inderlig livssamfunn, som ei grein i vintreets livsfylte stamme. Hans liv er vårt liv. Og således har vi allerede nå ved troen på den oppstandne det evige livet og dette livs usvikelige og visse håp, et håp som fyller oss med salig fryd.
I samfunn med den levende frelser har vi også samfunn med alle Kristustroende i alle tider og alle ætter, Guds menighet, Jesu Kristi kirke. Vi er forenet i den samme Herre, den samme tro, den samme dåp, det samme håp, og den samme oppgave: Å forkynne hans dyder som kalte oss fra mørke til sitt underfulle lys.
De helliges samfunn er en “stridene kirke”. Men denne kirkes Herre har seiret over verden. Og i hans kraft skal også vi seire. For han er etter sitt løfte med sine læresveiner alle dager alt til dette verdens løps ende. Med seier og til seier drar rytteren på den kvite hest utover jorden. Og snart kommer han igjen til dom og for å fullende sitt rike i evig herlighet. Så holder vi påske i tro og takk og tilbedelse. Vi synger våre frydesanger, for “ved hans seier som vi eier”, skal vi ikke dø, men leve evig og være hans herlige nåde til pris.

(Fra Bibelsk Tro nr. 2-1999)