Denne salmen har en lang historie. Jeg tar med en kortfattet oversikt.
Det begynte allerede på 500-tallet. Da skrev den franske biskopen Venatius Fortunatus en latinsk tekst om Jesu lidelse og død på korset.
Salmen ble oversatt til svensk på 1600-tallet.
Så kom en ny versjon på svensk.
Den unge svenske salmedikteren Johan Kahl fikk den inn i sangboka Sions sånger 1743, “Fröjd i höjden så att fröjden”. Men i denne versjonen handlet teksten mer om oppstandelsen enn om korset.
I Oscar Ahnfelts Andeliga sånger, som ble utgitt i hefter fra 1850, finnes en bearbeidet versjon av Kahls tekst i det 8. hefte.
Den norske presten og salmedikteren Christian Dick fant denne, “Påsksång”, hos Ahnfelt og oversatte til norsk i 1867, “Frydetonen går mot tronen”.
“Her viser Dick en virkelig poetisk sans. Selve begynnelsen av salmen er mesterlig, med en ganske annen flukt i seg enn den svenske” (L. Aanestad).
Tonen er svensk, fra 1693.
Vi finner salmen i Sangboken, nr. 72, under “Lovsang, takk og tilbedelse”. Personlig setter jeg denne høyt også som påskesalme!

Frydetonen går mot tronen, gjenlyd gir Guds himmelhall:
Lov og ære Herren være, fjernt og nær han prises skal!
Alt det skapte, men fortapte, kan nå reises fra sitt fall.

Graven bever, Jesus lever, han som for vår synd var død.
Han har vunnet, livet funnet, og hans seir har endt vår nød.
Knust er slangen, løst er fangen, slokt av nåde helveds glød.

Det jeg skyldte, han oppfylte, min oppstandne Herre Krist.
Vredens luer mer ei truer, Gud min Fader er for visst.
Drept er døden, endt er nøden og beseiret Satans list.

Evig seier nå jeg eier alltid, Herre Krist, i deg.
Jeg har vunnet, du har funnet full rettferdighet til meg.
Skyld foruten kommer bruden nå med lovsang frem for deg.