”Altså lever vi i det store oppgjøret mellom Gud og Satan, mellom Sannheten og Løgnen. Ingen slipper unna valget, og hvordan vi velger, avhenger av hva vi i bunnen trives med og elsker.
Sannheten er ikke bare en teoretisk innsikt om kjensgjerninger. Den er Guds plan og tilværelsens mening. Som motsetning til sannheten nevnes ondskapen her to ganger. Den som ikke vil tro sannheten og gi den rett, blir utlevert til ondskapen med dens uhyggelige makt til å overbevise og forblinde. Allerede her kan mennesker rammes av en slik straff. Da makter de ikke lenger å se sannheten. Men det kommer av at de sa nei til den mens de ennå kunne se den.”

(Fra ”Forklaringer til Det Nye Testamente”, bind 3, side 112, i forbindelse med 2 Tess 2.1-12)