Det er nå vedtatt at Gideon ikke får dele ut bibler på skolene, noe som de har gjort i 70 år. Udir, kunnskapsminister Tonje Brenna og nå sist sivilombudet har sagt nei til utdeling av Guds hellige og inspirerte Skrift og bibeldeler.
Når statsråden definerer “forkynnelse” som “å formidle eller overbevise om et bestemt livssyn”, viser hun at regjeringen ikke ønsker at elevene skal få god kunnskap om det kristne livssynet. Følgelig ignoreres Grunnlovens § 2. som sier: “Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.”
Med andre ord: Grunnloven taler ikke om flere livssyn, men bare om den kristne og humanistiske arv. Det er innlysende at verdigrunnlaget for vår kristne arv finner vi i Den Hellige Skrift. Selv stiller jeg spørsmål med motivet bak forbudet. Hvorfor ønsker ikke regjeringen at norske elever skal få eie en bibel når den er basis for statens verdigrunnlag? Er ikke da myndighetene på kollisjonskurs med Grunnlovens § 2?
Bibelen har og har hatt svært stor betydning, både for folk og land i hele verden. Den er blant annet blitt kalt “bøkenes bok” og “verdens-litteraturens perle”. Martin Luther har uttalt: “For det er aldri skrevet noen bok her på jorden som er mer tydelig enn Bibelen. Slik som solens klarhet er i forhold til andre lys, slik er Bibelen i forhold til andre bøker.”
Den som sammenligner Bibelen med andre religioners skrifter, bør erkjenne dens overlegenhet, både dogmatisk og etisk. Den er nemlig Guds ord gitt i menneskelig språk.
I denne forbindelse vil jeg nevne den indiske filsof, Vishal Mangalwadis bok: “Boken som skapte din verden” med undertittel “Hvordan Bibelen formet den vestlige sivilisasjonens sjel.”
(Proklamedia 2018). Han sier at Bibelen skapte vår moderne verden av vitenskap og lærdom fordi den ga oss Skaperens visjon om hva virkeligheten handlet om. Det var det som gjorde den moderne Vesten til en lesende og tenkende sivilisasjon. Videre sier han at postmoderne mennesker ikke ønsker å lese bøker som ikke direkte bidrar til karrieren deres eller gir dem nytelse. Det er et logisk resultat av ateismen som har innsett at den menneskelige forstand ikke gir grunnlag for å vite hva som er sant og rett.
Avslutningsvis framhever han Bibelens betydning i den moderne verden for folk og nasjoner: “Ved inngangen til det tjueførste århundret er Vesten igjen i ferd med å miste sin sjel. Vil Vesten havne i en ny mørk tidsalder, eller vil den ydmyke seg innfor Den allmektige Guds ord?” Det er underlig at en filosof fra India er mer klartenkt enn mange i Norge!

Aps negative forhold til Bibelen
Professor Edvard Bull (1881-1932), nestleder i Arbeiderpartiet fra 1927, hevdet at kirkens maktposisjon ligger i skolen, og at kirken også må bekjempes i skolepolitikken: ”Vi skal gjøre skolen verdslig, likesom sykepleien og begravelsen og ekteskapet og fødsels-registreringen. Vi skal slåss uforsonlig med den bestående offisielle lutherdom som andre fordummende sekter. Vi skal ha en pågående og hensynsløs kirkepolitikk. Fordi vi mener at religion i og for seg er en privatsak.”
Videre hevdet han at hele skolen måtte gjennomsyres av den sosialistiske tankegang. Barna skulle gjøres til sosialister.
Finn Jor, tidligere kulturredaktør i Aftenposten, skrev en epokegjørende bok i 2008: “Kong Haralds nei”. Det er en historie og analyse om hvor langt sekulariseringen er kommet i Norge. I det siste avsnittet understreket han det som har skjedd:
“I løpet av en drøy generasjon har vi gjennomgått en umerkelig, men radikal avkristning. Det er grunn til å gratulere Arbeiderpartiet og Trond Giske. Han blir antakelig den mann som avskaffet det siste tynne bånd mellom stat og kirke. Den kamp for å avskaffe statskirken som ble innledet på partiets landsmøte i 1891, er fullført.”
Det er interessant å sammenligne Aps politikk med hva Hans Majestet kong Haakon VII, som var Det norske Bibelselskaps høye beskytter, sa om kristendommen: ”Det eneste som kan redde verden ut av vanskeligheter og alt det onde, er å vende tilbake til den gammeldagse kristendom med de gamle kristne verdier, som må gjennomsyre et folk hvis vår kultur skal bestå.”
Det er trist og forstemmende at statsråden vedkjenner seg en negativ og gud-fiendtlig holdning til Guds Ord, men heller lar FRI og Rosa kompetanse få adgang til barnehager og skoler. De som ikke bryr seg om det kristne verdigrunnlaget, men motarbeidet det med sin radikale kjønnsteori som er i slekt med oldtidens dyrkelse av Baal og Astarte.
Det er tragisk at skoleelever ikke skal få tildelt en bibel eller et nytestament.. Det er forstemmende at en statsråd på denne måten vil hindre skoleelever til å bli bedre kjent med Norges kristne verdigrunnlag.
La oss imidlertid ikke fortvile, men la oss legge saken framfor Herren i bønn!