Artikel nr 11 fra blad nr 4-2022
Litt mer om Intelligent Design (ID)


Velkommen
Les artikler
Taler - nye
Taler - arkiv
Taler - YouTube  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss

Av Axel Saxe

Verken TE-hybrid eller “forkledd krea-sjonisme”
Som jeg skrev i min første artikkel, så opererer ID med tanken om at en “intelligent designer” må ha grepet inn på forskjellige tidspunkter i utviklingsforløpet. Dermed kan man jo spørre seg om ikke ID i virkeligheten er en TE-hybrid; men siden ID ikke vil uttale seg om hvem den intelligente designeren er, så kan ikke dette være tilfellet. Og påstander fra evolusjonstilhengere om at ID i virkeligheten er “forkledd krea-sjonisme”, kan avvises med den samme begrunnelse.
I norsk sammenheng har ID i mange år hatt sitt beste talerør i det dansk-norske tidsskriftet ORIGO (selv om det her også har vært plass for ung jord-kreasjonistiske (UJK) stemmer inn imellom). I de senere årene har det dessuten utkommet flere bøker av prof. Kjell J. Tveter med sterk kritikk av evolusjonsteorien og forsvar for ID. Både han og Oddvar Søvik er nå blant de offisielle talspersoner for den nyopprettede, ID-inspirerte stiftelsen BioCosmos (utsprunget av det norske Origo).
I min artikkel om teistisk evolusjon (TE) omtalte jeg jo imidlertid Oddvar Søviks syn på Adam og Eva som et eksempel på en TE-hybrid mellom kristendom og evolusjon. For selv om Oddvar Søvik – i likhet med andre ID-fortalere – vil avvise en radikal utgave av TE, så må hans syn på Adam og Eva karakteriseres som en tilpasset form for TE. Den avdøde bibellæreren, John Stott, hadde således et tilsvarende syn på Adam og Eva som Oddvar Søvik, og dette synet blir avvist som “omfavnende en form for teistisk evolusjon” i den ID-inspirerte boken “Theistic Evolution. A Scientific, Philosophical, and Theological Critique” av Moreland, J.P. m.fl. (red.), Crossway 2017, s. 951 (min overs.).

Hva går ID ut på?
Ifølge prof. Kjell J. Tveter utfordrer ID ikke bare makroevolusjonsteorien, men også “det rådende filosofiske verdenssyn i den vestlige verden: filosofisk naturalisme. ... ID bygger vesentlig på tre forhold: Biologisk informasjon, ikkereduser-bar kompleksitet, og ... “the fine tuning of the universe”. Likeledes tillegges det den kambriske eksplosjon stor vekt.” (Tveter, K.J.: “Livets mysterium. Om intelligente årsaker i naturen”, Proklamedia 2014, s. 160; Tveters uthevinger).
Når det gjelder biologisk informasjon, så viser Tveter bla. til at DNAs “koder basert på symbolsystemer ... ikke [kan] oppstå fra uorganisk livløs materie” (s. 160). “DNA har alle likhetspunkter med software, og består av aperiodisk informasjon som både er meningsfull, spesifisert og kompleks” (s. 167). Tveter avslutter en lengere gjennomgang av denne siden av IDs makroevolusjonskritikk med følgende logiske resonnement (s. 168):
1. All kompleks og spesifisert informasjon vi mennesker kjenner til, kommer fra en intelligens.
2. DNA i våre celler inneholder store mengder med kompleks og spesifisert informasjon.
3. Informasjonen i vårt DNA må stamme fra en intelligens.
Videre skriver Tveter bla. følgende om hva forekomsten av ikkereduserbar kompleksitet i naturen betyr i relasjon til makroevolusjons-teorien: “en kompleks og sammensatt struktur [i naturen kan] ikke ... bli til ved mange små modifikasjoner. Alle komponentene må være tilstede og satt sammen riktig før strukturen overhodet kan avstedkomme en funksjon. En sammensetning av delene trinn for trinn vil resultere i et ubrukelig system. Systemet forutsetter at alle delene settes sammen samtidig og med riktig konfigurasjon før det kan komme noen funksjon. Det betyr at ikke-reduserbare komplekse strukturer ikke kan oppstå ved darwinistiske systemer” (s. 169).
Tveter siterer i denne sammenheng også Darwin selv for å ha innrømmet følgende: “Hvis det kan påvises at det eksisterer komplekse organer som ikke kan ha blitt dannet ved tallrike, suksessive, mindre modifikasjoner, ville min teori bryte fullstendig sammen”. Og Tveter tilføyer: “Det er mange organer, systemer og livspro-sesser som passer til dette utsagn. [IDs konkrete] påvisning[er] av ikkereduserbar kompleksitet er derfor fullstendig ødeleggende for Darwins teori” (s. 172).
Med hensyn til det Tveter omtaler som “the fine tuning of the universe”, så sikter dette til veldig mange forhold i den livløse del av naturen. I utgangspunktet gjelder dette fin-innstillingen av såkalte naturkonstanter som for eksempel “de fire fundamentale krefter i naturen: Den sterke kjernekraft – Den svake kjernekraft – Gravitasjonskraften – Den elektromagnetiske kraft. Disse kreftene har effekt på alt i kosmos. De bestemmer hovedtrekkene ved vårt univers. Hvis størrelsen på en av disse krefter endres, affiserer det alle de andre kreftene. De er gjensidig helt avhengige av hverandre. Den minste forandring av dem, vil få dramatiske konsekvenser” (s. 39f). Men poenget er at både disse krefters fin-innstilling og mange andre forhold i den livløse naturen “forklares best med effektene av en intelligens ... eller intelligent design” (s. 39).
Endelig nevner Tveter også den kambriske eksplosjon som noe ID har trukket frem i sin kritikk av makroevolusjonsteorien. Tveter forklarer dette slik: “Den kambriske eksplosjon skjedde for cirka 550 millioner år siden, og er karakterisert ved at det i løpet av relativt kort tid dukker opp en rekke dyrearter som er fullt utviklet fra første stund, og som man ikke finner forløpere for eller mellomformer av. Dette er stikk i strid med hva man burde forvente hvis darwinismen var korrekt, og har derfor gitt evolusjonister mye tankebry. Av den grunn omtales de problemer som den kambriske eksplosjon medfører for evolusjonslæren ikke eller bare i beskjeden grad i lærebøker” (s. 160).
Det fremgår av ovenstående sitat klart, hvordan ID – slik jeg skrev i min første artkkel – legger gjengs naturhistorievitenskap til grunn, uten å sette spørsmålstegn ved dateringen av de sedimentære lag med fossiler som har fått periode-navnet Kambrium i den geologiske lagserie (herav betegnelsen den kambriske eksplosjon). Men uansett er både dette og de andre her nevnte ID-argumenter mot makroevolusjon naturligvis brukbare også i UJK-sammenheng, siden de viser at evolusjonsteorien heller ikke ut fra sine egne forutsetninger (bla. om livets utvikling over millioner av år) holder mål.

IDs dilemma
Slik jeg ovenfor var inne på, så utfordrer ID ifølge Tveter ikke bare makroevolusjonsteorien, men også “det rådende filosofiske verdenssyn i den vestlige verden: filosofisk naturalisme”. Men spørsmålet er hvilket verdenssyn ID vil sette istedet. For siden all natur- historie-forskning nødvendigvis må foregå innenfor rammene av et metafysisk forskningsparadigme, så kan man ikke bryte med det gjeldende paradigme – evolusjonsteorien – uten samtidig å fremholde et nytt metafysisk paradigme som man mener bedre samsvarer med kjens-gjerningene (jf. hvordan UJK fremholder Bibelen som sannheten om hvordan verden ble til ved Guds skapende ord etc., slik jeg har vært inne på i tidligere artikler).
Selv om IDs argumenter er både sterke og gode, så kan man altså ikke nøye seg med å være sterkt kritiske til makroevolusjonsteoriens forklaringspotensiale. Med sin tale om en “intelligent designer”, så peker ID da også indirekte på “en eller annen form for skapelse” som et bedre alternativt paradigme enn makroevolusjon. For det finnes fundamentalt sett bare to alternative, metafysiske paradigmer for naturhistorieforskning: skapelse eller makroevolusjon; og sannsynlighetsberegninger taler klart imot alternativet makroevolusjon (jf. bla. Moreland, J.P. m.fl. (red.): “Theistic Evolution. A Scientific, Philosophical, and Theological Critique”, Crossway 2017, s. 113f).
Men hvis ID direkte hadde pekt på “en eller annen form for skapelse” som et bedre alternativt forskningsparadigme enn makroevolusjon, så ville selvsagt evolusjonstilhengere kunne hevde at de hele tiden hadde hatt rett i deres påstand om at ID er “forkledd kreasjonisme”. Så dette er nok IDs dilemma.