1. Bibelens avsluttende samtale mellom Jesus og forsamlingen
I Åpenbaringsbokens avslutning (22, 7, 12) sier Jesus: ”Se, jeg kommer snart!” En hilsen fra Jesus i himmelen til forsamlingen på jorden. Denne Jesu avsluttende hilsen er Hans kjærlighetserklæring til sin brud; forsamlingen på jorden. Forsamlingen svarar: ”Kom!” (v. 17), ”Amen, ja kom, Herre Jesus!” (v. 20). En kjærlighetens samtale mellom himmel og jord, mellom Jesus og forsamlingen. Et uttrykk for deres gjensidige kjærlighet til hverandre og lengsel etter hverandre.

Hvem kan svare Jesus slik: ”Amen, ja kom, Herre Jesus!”? Jo, bruden, altså forsamlingen – de som har Den Hellige Ånd. De har for sine synders skyld begynt å spørre etter nåde og fred med Gud, og de har gjenom troen fått ”Guds Sønns Ånd, som roper: Abba, Far!”. Gal 4, 6. De som har Guds Sønns Ånd har fått sine synder forlatt, ikke for sin egen forbedrings skyld, men kun av nåde for Guds Sønns dyrt utgytte blods skyld.

Tenk at Jesus vil ha med deg å gjøre, til tross for at ditt liv har vært en lang kjede av synder. At du også i dag, til tross for gårdagens nederlag i kampen mot synden, får ny nåde hos Jesus, det er stort. Det er nettopp dette nådens evangelium - med det rensende og frelsende Guds Sønns blod som kraftkilde – som gjør noe med ditt hjerte. Syndefordervet finns forsatt, men Jesus, din sjels brudgom, blir uunværlig for deg.

En del av deg er allerede i himmelen, for Jesus og du er ett gjennom troen, du som bare hos Ham søker ro for din sjel. Du har nå din plass på Faderns høyre side i himmelen, for apostelen Paulus sier om Guds forsamling på jorden: ”Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus,” Ef 2,6. Der i himmelen har du din rettferdighet og din trygghet - ikke i deg selv.

Jesus, din sjels brudgom, lengter etter å få dele evighetens glede med deg, du kjøpte brud, som ikke forakter Hans forsoningsblod. Ikke underlig at Jesus i Bibelens avslutning sier: ”Se, jeg kommer snart!” Ikke underlig at forsamlingen svarer: ”Amen, ja kom, Herre Jesus!”
2. Jesu avsluttende innbydelse

I Åpenbaringsbokens siste kapittel har vi den avsluttende innbydelse: ”Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt!” (kap 22,17). Til hvem får du komme, du som tørster? Jo, til Jesus. Han er kilden med det levende vannet.

Men det kan være så vanskelig å ta i mot denne innbydelsen. Djevelen vil ikke at du skal komme til Jesus og ta imot Ham, Hans Ånd og Hans nåde og smake livets vann. Djevelen kan for eksempel si: ”Du har for grove synder på din samvittighet.” Eller: ”Du sliter med den og den synden som du ikke får bukt med. Du kan ikke komme nå når du er i en slik tilstand.” Eller: ”Din anger over synden er ikke dyp nok.” Slik holder djevelen sjeler bundet, så de ikke frimodig våger å komme til Jesus og drikke av nådens kilde. Men det er Herrens ord som gjelder og i Hans innbydelse står det: ”For intet.” Altså av nåde. Denne innbydelsen ”for intet” gjelder så lenge nådetiden varer. Dine syndeminner kan vare så vanskelige og kompliserte som helst – før eller etter din omvendelse – innbydelsen står fremdeles ved lag: ”Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt!!.”

Din anger er ikke så dyp som du ønsker, men innbydelsen står fremdeles ved lag: ”For intet.” Har Guds Ånd fått vekke en tørst etter Jesus og Hans nåde i deg, og ikke noe hos deg selv kan gi deg fred, da har du den anger, omvendelse og tro som Bibelen taler om. Selv om tørsten etter Jesus er svak og din tro er som en rykende veke, så når den svakeste påkalling - ”Herre Jesus, Guds Sønn, forbarm Deg over meg” - inn i himmelen. Din synd er forlatt, helt forlatt i Jesu navn. ”For du, Herre, er god og tilgir gjerne. Du er rik på miskunn mot alle dem som påkaller deg.” Sal 86, 5.

Jesus, som er Det Gamle og Nye testamentes Herre, sier: ”Du har bare trettet meg med dine synder, og voldt meg møye med dine misgjerninger. Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.” Jes 43, 24-25.

Frimodig får du komme til Herren. Ja, frimodig får du nå ha din plass sammen med øverstepresten Jesus, inne i det aller helligste, inne i helligdommen, altså inne i selve himmelen. Hvorfor? For din anger og omvendelses skyld? Nei! Hvorfor? Svaret er: ”vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen”. Heb 10, 19. Kom i hu at Gud ser sin Sønns forsoningsblod, prisen som det kostet å kjøpe oss fri fra syndens uhørte skyld. Jesu blod roper ikke om hevn, men om nåde. Gud er forsonet. Derfor får du frimodig komme og nå i ånden være hos Jesus i den himmelske verden, i tilbedelse, i bønn og i lovprisning av Hans navn.

Også dine hverdagslige bekymringer og byrder får du nevne for Herren, ja til og med kaste på Herren. Løfteordet sier: ”Kast på Herren det som tynger deg, han skal holde deg oppe.” Sal 55, 23.

Denne andakten er spesielt rettet til deg, trette evighetsvandrer, som er redd for å gå i forbund med synden og verden, men som kjenner deg så åndlig tørr og elendig og som fristes til å bare se på deg selv. Se på Jesus! Se på Guds ords løfter!

Du får ha åpen kontakt med Herren i bønn og be om hjelp i kampen mot synden. Hver dag får du tale med Herren om dine synder som du blir minnet om, også dine indre tanke-synder som du blir minnet om. Bli stille innfor et løfteord, for ekempel ”Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd”, 1 Joh 1,7, eller Jesu ord ”Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.”, Joh 6,37, eller et annet løfteord. Luther betoner at troen er å holde fast på løftene.

Takk Herren som har kjøpt deg fri på korset og som er oppstanden. Han er din rettferdighet innfor Gud. ”Han fullgjorde, vad vi borde, och blev vår rättfärdighet.” (Utdrag fra den svenske sangen ”Upp min tunga, att lovsjunga”). I evangeliet om Jesu navn og Hans dyrt utgytte blod, ligger en frelsende, helliggjørende og bevarende kraft. En av de eldste i Åpenbaringsboken taler om hvem som har blitt bevart og har nådd inn i himmelen: ”Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone.” Åp 7, 14-15.

Denne renselsen i Jesu blod, skjer ikke bare ved den første omvendelsen, men hver dag. Det er disse som blir bevart. De behøver nådestolen Kristus.

Et menneske kan ikke kommanderes til å ta i mot nådens og blodets evangelium. Men Gud kan med sin Ånd vise at vi er reddningsløst fortapt på dommens dag om vi her i tiden har foraktet forsoningsblodet, selv om vi har levd et langt liv i bibeltroskap og fromhet (Se Heb 10, 29). Gud er hellig og hvem kan bestå framfor Ham? Det er takket være det at Jesus utgjøt sitt blod på korset for våre synder - for å forsone oss med Gud - at det finnes nåde og frelse for oss. ”Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt.” Heb 9,22. Lammets blod er den røde tråden gjennom hele Det Gamle og Nye testamentet, og det er lovsangsemnet i himmelen.

Glem ikke stillheten ved Bibelen i ditt daglige liv og møtet med Herren i gudstjenesten (om du har helse og tilgang til ikke-villfarende forkynnelse). Glem ikke bønnesamtalen med din himmelske Brudgom. Om du drives av Guds Hellige Ånd, da vet du at det er livsviktig at kontakten mellom deg og Herren opprettholdes hver dag, at du ikke bortprioriterer stillheten med Herren. ”Men ett er nødvendig. Sv.; Allenast ett är nödvändigt”, sier din Herre. Luk 10,42.

Vi slutter med noen vers fra Lina Sandels bønnesang som viser hvordan vi i vår gudstro ikke kan gå forbi vår sjels Brudgom og Frelser:

”Se ej på mig, se ej på mig, Se på din Son, o Gud! Se på Hans sår, och se mig an i Hans försoningsskrud! Ty om du ser mig utom den, så finns ej hopp för mig. Då kan jag ej bestå en dag, ett ögonblick för dig.

Ack nej, se bort, se bort från mig, och se på Honom blott, uti vars död och dyra blod du full betalning fått. Han är nu min rättfärdighet, min helighet, mitt allt, Ty allt Han gottgjort har för mig, Ja, mer än tusenfalt.”