Denne artikkelen handler om tre prester, Børre Knudsen (1937-2014), og hans medarbeidere pastor Ludvig Nessa, født i 1949 og pastor Per Kørner (1936-2018).
Bakgrunn

I 1970-årene var det en debatt i Norge om abort, der noen ønsket at den daværende abortlov skulle lempes på. I 1974 samlet abortmotstanderne 610.000 underskrifter imot en endring av den daværende abortloven. Men med kun en stemmes overvekt i Lagtinget og stemmelikhet i Odelstinget, der formannens dobbelstemme var avgjørende, var det minst mulige flertall i et samlet Storting for en ny mildere abortlov i 1975. Loven gav utvidelse av adgangen til abort på grunn av sosiale forhold. Biskop Per Lønning i Den norske kirke gikk av som biskop i protest mot loven. I 1979 kom så loven om selvbestemt abort, dvs. fri abort.

I protest mot at Stortinget vedtok loven om fri abort sluttet presten i Balsfjord, Børre Knudsen i 1979 å utføre den statlige del av sin sognepreststilling og tilbakekalte samtidig sin embedsed, som han tidligere hadde gitt den norske kongen. Børre Knudsen sendte lønnen sin tilbake til staten, og han tok ikke imot post fra staten, og han viet ikke lenger ektepar og førte ikke lenger kirkebok. I 1980 ønsket staten å avskjedige Børre Knudsen, men i Malangen herredsrett ble Børre Knudsen i 1982 frikjent, og retten la til grunn at abortloven var uforenelig med den evangelisk-lutherske religion og dermed i strid med den norske grunnlov paragraf 2. I Hålogaland lagmannsett ble Børre Knudsen avskjediget, og retten fant ikke at abortloven var i strid med grunnlovens paragraf 2. I 1983 stadfestet Høyesterett denne dommen.

Etter Høyesterettsdommen tilbakekalte 16 norske prester sin embedsed. I oktober 1994 ble Børre Knudsen fengslet for manglende betaling av bøter, som han var blitt idømt for antiabortaksjoner. Børre Knudsen satt fengslet i celle 13 i Tromsø kretsfengsel fra 4. til 24. oktober 1994. En ung prest i Borg, Ludvig Nessa, støttet Børre Knudsen.

På Norges nasjonaldag, den 17. mai 1984 holdt Ludvig Nessa en preken i Torsnes kirke, der han tok skarp avstand fra det massemord som de mange provoserte aborter er. Ludvig Nessa viste i 1986 filmen - “Det tause skriket”, for sine konfirmanter. Ludvig Nessa ble avskjediget som prest i Den norske Kirke, ved dom i 1991. I november 1999 ble Ludvig Nessa anholdt for manglende betaling av bøter, som han var blitt idømt for antiabortaksjoner og han satt 53 dager i fengsel.

En annen prest som støttet Børre Knudsen var Per Kørner. Han ble ordinert til misjons-prest i 1965 og var engasjert i USA, senere i Swaziland og i Natal i Sør-Afrika. I 1981 ble Per Kørner sogneprest i Strandebarm og Varaldsøy og i solidaritet med Børre Knudsen sluttet Per Kørner i 1983 å utføre den statlige delen av sin sognepreststilling. I september 1987 krevde biskop Per Lønning, (samme Per Lønning som i 1975 trådte tilbake som biskop), at Per Kørner skulle utføre de statlige oppgaver som sogneprestembedet krevde, hvilket Per Kørner nektet, og samtidig frasa Per Kørner seg biskop Lønnings tilsyn. Derfor ble Per Kørner avskjediget som prest i Den norske kirke ved dom i 1990.
Ikke-voldelige aksjoner begynte

I 1987 begynte Børre Knudsen, Ludvig Nessa og Per Kørner mange forskjellige ikke-voldelige aksjoner, som skulle skape opp-merksomhet om den urettferdige abortloven og om lovens dødelige konsekvenser for mange ufødte barn. Aktivistene skapte stor oppmerksomhet i Norge. Av plasshensyn nevnes her kun 2 av aksjonene , som er beskrevet i boken – Ludvig Nessa – “Kamp”, av Jan-Aage Torp, Rex Forlag 1993.

Den 11. mai 1987 kom den første aksjonen ved en abortklinikk i Josefines gate i Oslo, Børre Knudsen og Ludvig Nessa møtte opp ved klinikken i prestedrakt, gikk inn på klinikken og bad om lov til å tale med den ansvarlige overlegen. Prestene satte seg i venteværelset, Overlegen kom ikke, og prestene delte ut brosjyrer til helsepersonalet, der det ble argumentert for hvorfor de ikke skulle utføre fosterdrap. Prestene bad og sang salmer, etter det ble politiet tilkalt. Politiet kom og bad prestene om å fjerne seg, noe som prestene gjerne ville, hvis politiet ville sikre at det ikke ble drept uskyldige små barn, Politiet avslo å hjelpe de små barna og gav Børre Knudsen og Ludvig Nessa to minutt til å frivillig å følge med politiet, noe de så gjorde. Deretter satt de en time i fengsel, fikk en advarsel av politiet og ble løslat.

Den 7. april 1988 mottok 51 av Norges ledende samfunnsborgere, herunder kongen, en pakke med en dukke svarende til et 10-12 uker gammelt foster. Dukken var innsmurt i ketchup. Pakkene var en protest imot den urett som Norge tillot ble gjort mot noen av de minste borgerene.
Veien fram

Veien til å styrke abortmotstanden er å fortelle om hva abort virkelig er. Derfor bør mange prester vise filmen - “Det tause skriket”, for sine konfirmanter, slik som blant annet Ludvig Nessa og den danske sognepresten Orla Villekjær gjorde. Det ville være gledelig, om flere prester i menighetene, frimenighetene, valgmenighetene og frikirkene, samt menighetsrådene, og den enkelte kristne fikk øynene opp for hvor urettferdig og umenneskelig loven om fri abort er.

Kilder:
Med det femte bud på Dagsrevyen – Ludvig Nessa, av Odd Sverre Hove, Kefalé-forlaget, 1989.
Ludvig Nessa – “Kamp”, av Jan-Aage Torp, Rex Forlag, 1993.
“Dagbok fra celle 13”, av Børre Knudsen, Ja til livet – Norge, 1994.
“Per Kørner til minne” av Ragnar Andersen, For Bibel og Bekjennelses hjemmeside, 2018.