”Da sa Isak: Her er ilden og veden. Men hvor er lammet?” 1. Mos. 22,7

Alt er i orden til ofringen, ”men hvor er lammet?” spør Isak.

Dette spørsmål kan vi med god grunn la gå videre til mange mennesker.

Hedningene har sine guder, muham-medanerne har sin profet. Israel har sin lov og sin gudsdyrkelse – men hvor er Lammet?

Og alle navnekristne som går blant oss – de har og alt i orden. De har dåpen og nattverden, de har sin gudstjeneste, de har én Gud, én ”Vårherre” oppe i himmelen – men hvor er Lammet?

De har ikke noe med Lammet å gjøre i sin gudsdyrkelse. De har aldri opplevd en stund da Lammet, Guds eget slaktede lam, ble deres liv, deres frelse og fred – ble deres kristendom.

Derfor er de fortapt midt oppe i alt det andre de har. For bare i Guds lam er det frelse. Bare i Lammets blod er det soning og adgang til Gud. Og oppe i himmelen dreier alt som skjer seg om – Lammet. Sangen der opp er ”Lammets sang”. Bruden er ”Lammets brud”. Og bryllupet er ”Lammets bryllup”.

Dyrkjøpte sjel – er det Guds lam som er blitt din eneste rett til å komme inn i himmelen? – Ellers kommer du nemlig aldri dit inn.

(Fra andaktsboka ”Ordet” 12. februar)