Han skrev flere hundre sanger og dikt. De handlet om mange forskjellige temaer, men det er ett tema som går igjen: Korset og påskebudskapet. Det finnes flere vitnesbyrd om mennesker som har fått åndelig hjelp og er blitt reddet ved å lese Hansens tekster.

Hvem var han, denne poeten? Han som er kalt Korsets sanger?

Brigader Hjalmar Hansen (1873-1952) hørte til pionergenerasjonen i Frelsesarmeen.

Han ble frelsesoffiser som 18-åring, det vil si i 1891. Da var det bare tre år siden Armeen kom til Norge. Det var vekkelsestid og nybrots-tid. Som 17-åring kom han i land i Bergen, etter en tur på ei seilskute. Her oppsøkte han Frelsesarmeens 2. korps i Bakkegaten. En kveld gikk han fram til botsbenken og overga seg til Gud. Det var sangen «Nåde som betaler all min gjeld» som gjorde så sterkt inntrykk på han.

Hjalmar Hansen giftet seg med kaptein Ellen Nielsen, som i Frelsesarmeens historie ble omtalt som «Lofotens apostel». Det var fordi hun åpnet flere korps i Lofoten og Vesterålen, og vant mange for Jesus.

Ekteparet hadde arbeidsoppgaver for Frelsesarmeen både i Danmark og Island, foruten Norge. Da de ble pensjonert i 1938, var Hjalmar Hansen sjef for Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid.

I denne artikkelen sirkler vi inn to av Hansens sanger. Først denne: - Har jeg en sorg som vil tynge mitt sinn Til denne sangen har han også skrevet melodien. Året er 1922 – 100 år siden. Det var års-kongress i Oslo. Hansen ruslet langs skogsstien fra sitt hjem. Da fikk han både melodien og koret til sangen. Dette gikk han så og nynnet på helt til han kom til hovedkvarteret, Pilestredet 22, og fikk satt seg ved et piano, og der fikk han skrevet ned melodien. Etterpå skrev han versene. De kom i tur og orden.

Bare noen dager senere ble den sunget på et møte for frelsesoffiserer, og senere er den blitt en selvsagt del av Frelsesarmeens sangskatt.

Sangen heter «Her under korset», etter første linje i koret, som var det Hjalmar Hansen fikk teksten til først.

Sangen siteres slik den står i Sangboken:

Har jeg en sorg som vil tynge mitt sinn,
dogge mitt øye og væte mitt kinn,
gjøre min sollyse dag om til natt,
her under korset forandres det bratt.

Kor:
Her under korset kneler jeg ned,
her under korset finner jeg fred,
hva som enn møter meg, hva som enn skjer,
her under korset jeg frykter ei mer.

Har jeg en prøvelse smertelig hård,
som uten skånsel til jorden meg slår,
flykter jeg hen til det elskede sted,
her under korset mitt hjerte får fred.

Har jeg en fristelse knugende sterk,
som vil meg hindre å gjøre Guds verk, -
skjelver min sjel under fristerens hånd,
her under korstreet brister hans bånd.

Sang nr. 2 er:

- Se mengden til Golgata iler

Hansen var bare 21 år da han skrev denne.

Dette er den mest kjente av hans sanger. Han regnet den for den første sangen han skrev.

Nils-Petter Enstad forteller dette om bak-grunnen for sangen:

«Hver søndag ettermiddag i flere uker denne vinteren og våren hadde han reist fra hovedstaden til Snarøya sammen med noen andre frelses-soldater og hatt møter. Han var assisterende korpsleder i det som den gang het Kristiania 3. korps, og følte et helt spesielt ansvar for møtene ved denne utposten. Det kom mange mennesker til møtene, men ingen overga seg til Gud. Så tok Hansens leder den tunge beslutning at dersom ingen overga seg til Gud under møtet langfredag, ville det bli slutt med møtene på Snarøya.

Den 19 år gamle løytnanten syntes dette var en tung beskjed å få, og før han klarte å sovne natt til langfredag, knelte han ved sin seng og ba inderlig til Gud om at noen måtte bli frelst neste dag. Klokka var to om natten før han klarte å sovne.

Halvannen time senere våknet han av at han hørte en stemme tale til seg: ‘Vil du være villig til når som helst jeg kaller deg, dag som natt, å skrive ned det jeg vil gi deg?’

‘Ja, Herre! svarte Hjalmar Hansen, gikk ut av sengen, fant fram papir og blyant, og begynte å skrive som etter diktat: -Se, mengden til Golgata iler.

I 20 minutter satt han og skrev, men visste ikke selv om han var våken eller drømte. Sangen har hele tiden vært sunget slik den ble skrevet ned denne natten, med tre vers og et omkved. Langfredag morgen laget Hansen tre avskrifter av sangteksten, som han tok med seg ut til Snarøya til møtet langfredag ettermiddag. Tidligere på dagen hadde han rukket å synge gjennom sangen med noen andre frelsessoldater som var med på møtene, og mot slutten av møtet ble den framført offentlig for første gang.

Da sangen var slutt, reiste han som hadde stilt huset sitt til disposisjon for møtene seg. Han var regnet som en av de sentrale kristne personlighetene på Snarøya, men han fortalte at i den siste tiden hadde det bare vært skinnet igjen av troslivet. Nå ba han om forbønn. Deretter kom den ene etter den andre fram og ba om forbønn, og mange ble frelst.

Møtene på Snarøya fortsatte ennå i lang tid.

‘Golgata-sangen’ ble snart kjent langt utover Frelsesarmeens rekker, og den ble oversatt til en rekke språk. Hjalmar Hansen selv kjente til 13 slike oversettelser, fortalte han mot slutten av sitt liv.»

Guttorm Raen skrev dette i en artikkel i BT 5/2004 om Sangrevisjoner.

(Det gjelder forandringer som er gjort i den siste utgaven av Sangboken):

«At vers to og tre er byttet om i sangen ‘Se mengden til Golgata iler’, må en bare undre seg over. I vers 1 er også understrekingen av Jesu syndfrihet (‘uskyldig’) erstattet med ‘frivillig’».

Jeg mener Raens vurdering er riktig og tar det med når sangen siteres:

Se mengden til Golgata iler,
og Jesus imellom dem går.
Foraktelig, hånlig de smiler,
hans panne bær` blodige sår.
Uskyldig han lider vår smerte,
han velger en tornefull vei,
han tilgir av hele sitt hjerte –
å tenk, det var all ting for meg.

Kor:
:/: Å tenk, det var all ting for meg! :/:
For meg brast hans elskende hjerte,
å tenk, det var all ting for meg!

Det var ved den niende time
et rop ifra korset ble hørt.
Det kom fra en døendes lepper,
vår Frelser vansmektet av tørst.
Og lenge for morgensols stråler
og lenge for bitende vind
han henger og smertene tåler –
å tenk, det var all ting for meg!

Jeg tørster! Å tenk, hvilken smerte!
Jeg tørster! Ja, tenker vi på
hvor meget hans elskende hjerte
har tørstet for sjeler å få?
Han glemte seg selv midt i døden,
han glemte sin tornfulle vei.
Han så kun på menneskenøden –
å tenk, det var all ting for meg!

Måtte så disse to tekstene bli til åndelig hjelp for lesere av Bibelsk Tro. God påske!