Ung jord-kreasjonismen (UJK) tolker Bibelen grammatisk-historisk
«Hvis Gud er god, hvorfor er det da så mye ondskap, lidelse og død i verden?» Svaret på dette spørsmålet er ikke enkelt; men teistisk evolusjon (TE) gjør det enda vanskeligere å fastholde troen på at Gud virkelig er god, siden han tenkes å stå bak evolusjonens «survival of the fittest»-prinsipp. Millioner av år med en utvikling preget av de svakes død og de sterkes overlevelse skal jo ifølge teistisk evolusjon være en nødvendig del av Guds skapelses-metode (jf. min tidligere artikkel om TE).

Som lederen for UJK-organisasjonen Creation Ministries International i UK/Europa, Philip Bell, skriver: «Et sundt forsvar for Guds godhet synes umulig uten å legge det historiske syndefallet og den derav følgende forbannelse av en i utgangspunktet perfekt verden til grunn. Bare på den bakgrunn kan man redegjøre for det ondes eksistens i verden. ... Da Adam og Eva gjorde opprør, forbannet Gud i sin suverenitet hele verden – selve jorden, planter, dyr og mennesker (1. Mos. 3:14-19). Før våre første foreldre syndet, var det et harmonisk forhold mellom dyr og mennesker (v. 14), arbeide var ikke byrdefullt (v. 17 og 19), torner og tistler fantes enda ikke (v. 18) og kvinner ville ikke ha måttet føde med smerte (v. 16). Først og fremst indikerer teksten at mennesker ikke ville ha død fysisk (v. 19). Det er også logisk at oversvømmelser, jordskjelv, tsunamier, vulkanutbrudd, tornadoer, jordskred og andre ‘naturkatastrofer’ ikke ville ha skjedd før synden kom inn i verden – vi leser at selve jorden ble forbannet som følge av Adams opprør (v. 17).» (Bell, P.: «Evolution and the Christian Faith. Theistic evolution in the light of Scripture”, Day one Publications 2018, s. 108-109; min oversetting).

UJK-forståelsen av Bibelen – som ovenstående sitat er et eksempel på – kan selvsagt i prinsippet tenkes å være feil; men de som vil hevde dette, skylder å vise det gjennom utlegging av Bibelens tekster ved hjelp av den såkalt grammatisk-historiske metode, under hensyntagen til bibeltekstenes forskjellige genrer (historie, poesi, lovtekst, profeti etc.), samt til både den nære konteksten og Bibelen forøvrig. UJK vil hevde at for eksempel skapelsesberetningens genre er historie, og at dette bekreftes av både den nære konteksten og Bibelen for øvrig. Og noe tilsvarende vil UJK hevde om meste av den øvrige bibelske urhistorien (1. Mos. kap. 1 – 11).

UJK avviser evolusjonsteorien, men aksepterer empirisk vitenskap
I Norge ble det i 2014 utgitt en bok som gir et godt inntrykk av hva UJK står for: «Skapelse og/eller evolusjon – Hva sier Bibelen?» av Andreas Årikstad, Jogeir Lianes og Samuel Årikstad (Hermon Forlag – ny utvidet utgave kom i 2018). I 2017 ble så foreningen SKAPER dannet med et par av bokens forfattere som «primus motor».

Høsten 2020 ble det mye medieomtale og debatt i de kristne dagsavisene Dagen og Vårt Land etter SKAPERs første bokutgivelse: «Guds verden. Trosforsvar for ungdomsskolen» av Andreas Årikstad (Hermon Forlag 2020). Ingen av kritikerne kommenterte imidlertid dét som står i bokens innledende kapittel om vitenskaps-teori, der Årikstad bla. viser til en erklæring om evolusjon på Oslo universitets nettsider som sier at «All forskning og formidling ved Naturhistorisk museum, UiO, bygger på det vitenskapelige prinsipp at jordkloden og alt liv som finnes her er et resultat av naturlige biologiske og geologiske prosesser». Årikstad kommenterer dette slik (s. 11):

«En slik beskrivelse viser at forskningen ved UiO bygger på et aksiom. Dersom Gud aktivt har skapt alle ting så stemmer ikke aksiomet eller grunnlaget det forskes ut fra ved universitetet i Oslo. At dette ikke tas hensyn til vises tydelig når UiO videre hevder at evolusjonsteorien er «motsigelsesfri». Evolusjonslæren er her opplest og vedtatt, og det å motsi den er ifølge universitetet ikke mulig.»

Men evolusjonsteorien er – slik jeg var inne på i min første artikkel – et metafysisk utgangspunkt for naturhistorieforskning, og UJK har derfor all mulig vitenskapelig rett til å velge seg et annet urokkelig metafysisk utgangspunkt i form av Bibelens skildring av verdens tilblivelse og historie.

Hva derimot angår eksakt observasjonsmessig og eksperimentell vitenskap (= empirisk vitenskap), så anerkjenner UJK selvsagt denne og forholder seg til dens resultater (bla. observert «mikroevolusjon» = artsvariasjon). Imidlertid er det uenighet mellom UJK-fortalere om hva dette i praksis innebærer, slik at for eksempel den i min første artikkel omtalte tyske organisasjonen Wort und Wissen (W+W) er kritiske til amerikansk «Creation Science», som de mener ikke i tilstrekkelig grad tar inn over seg hva de observasjonsmessige biologiske og geologiske dataene betyr for de viten-skapelige skapelses- og syndflods-modeller etc. som det for øyeblikket er mulig å utarbeide på grunnlag av Bibelen. Men alle seriøse UJK-organisasjoner – som Institute for Creation Research (ICR), Creation Ministries International (CMI) og Answers in Genesis (AiG) – er enige med W+W i at alle slike UJK-vitenskapelige modeller i prinsippet kan være feilaktige. Og man er også enige om at skapelse/evolusjon-spørsmålet i utgangs-punktet ikke er et frelses-spørsmål. På samme linje ligger den svenske foreningen Genesis, som utgir tidsskriftet GENESIS.

Andre former for kreasjonisme
Som betegnelsen «ung jord-kreasjonisme» antyder, så finnes det også noe som heter «gammel jord-kreasjonisme». Her vil man fastholde en bibelsk begrunnet tidsramme for menneskehetens alder på 6 – 10000 år, men bøyer seg for gjengs naturhistorievitenskaps datering av universet og jorden.

Enda lenger i retning av IDs aksept av gjengs naturhistorievitenskaps dateringer går «progressiv skapelse/kreasjonisme», som ID-fortaleren Kjell J. Tveter også er fortaler for, og som han beskriver slik: «Progressiv skapelse vil si at Gud er skaper både av det første liv, og at han ved suksessiv tilførsel av målrettet, biologisk informasjon gir grunnlaget for livets mangfold» (Tveter, K.J.: «Livets mysterium. Om intelligente årsaker i naturen», Proklamedia 2014, s. 230; Tveters utheving).

I tillegg finnes det mange forskjellige organisasjoner og enkeltpersoner med hver sin spesielle bakgrunn og/eller syn på skapelse/evolusjon-spørsmålet. Den engelske organisasjonen Creation Science Movement (opprinnelig «The Evolution Protest Movement») er ét eksempel og navnet Barry Setterfield et annet. Sistnevnte tar utgangspunkt i mer eller mindre spesielle vitenskapelige teorier og forsøker ut ifra disse å godtgjøre at Bibelens beretninger om skapelse og syndflod etc. er sanne.

UJK-modellen for «artenes opprinnelse»
La meg avslutte med kort å omtale en vitenskapelig UJK-modell som synes å ha mye for seg, nemlig teorien vedrørende de såkalte «baramin», dvs. de «skapte slag» av planter og dyr. Ordet «baramin» er dannet ved en sammensetning av de hebraiske ordene «bara» (= skape) og «min» (= slag), som begge forekommer flere ganger i skapelsesberetningen i 1. Mos. 1:1 – 2:3. Bibelen gir således inntrykket av at livet på jorden ble skapt med klare grenser mellom forskjellige «slag» av livsformer. Imidlertid svarer ikke disse «slag»-grensene til det vi i daglig tale kaller «arter», for artsbegrepet bunner i menneskeskapte oppdelinger av de observerte planter og dyr.

Det viser seg nemlig ofte at forskjellige arter er istand til å formere seg på tvers av artsgrensene. Således finnes det for eksempel både «Liger» (krysning mellom en hanløve og en huntiger) og «Tigon» (hantiger + hunløve), mens for eksempel katter og hunder ikke er istand til å få levedygtigt avkom sammen. Noe liknende gjelder for planter, og disse observasjoner synes å bekrefte Bibelens ord om at livet ble skapt med klare grenser mellom de forskjellige «slag» av livsformer.