Ikke gjøre – men høre

Av Hans Erik Nissen

“Jeg utsletter dine overtredelser som en tåke og dine synder som en sky. Vend om til meg, for jeg gjenløser!” Jes 44,22

På årets siste dag går tankene uvilkårlig tilbake. Hvordan ble året som nå er forbi? Hvilke spor satte det i deg, og hvilke spor fikk du lov til å sette?

Hvordan blir regnskapet du skal avlegg for Guds domstol med tanke på de dagene som ikke kan leves omigjen? Det spørsmålet avhenger av ditt forhold til Jesus. Har du tatt imot ham som din personlige Frelser, skal du ikke stå alene når Gud holder dom. Jesus vil stå sammen med deg. Han har betalt for alle dine synder. Dette betyr at du selv ikke skal ta ansvaret for alt det onde i deg. Jesus tar ansvaret i ditt sted.

Tenk, å se tilbake på et år, hvor en tåke og en sky dekker over misgjerninger og synder! Du vet at tett tåke skjuler alt. Den gjør ingen forskjell. Som et veldig teppe ligger den over smått og stort.

Det er et malende bilde Jesaja bruker. Likevel kan det være noe i bilde som gjør deg engstelig. Hva skjer når tåken letter? Ser ikke Gud alt da?

Mange kristne frykter at det vil gå slik. Gamle synder plager dem ofte. De samles opp år for år og blir tatt med inn i det neste året. Glemselen har ikke lagt sitt slør over dem. Er ikke det et uttrykk for at heller ikke Gud har glemt dem?

Det er det ikke. Den tåken og skyen som dekker synden, er Jesu Kristi blod. Det blodet har dekket, er renset for all synd. Det er ikke mer synd tilbake.

Alle Guds barn kan se tilbake på et nådeår. Hele året er dekket av nåden. Når Gud skal gjøre opp ditt regnskap, får du møte nåde over nåde for alt det som det tilbakelagte året rommer.

Dette er frelsens og syndsforlatelsens rikdom. Derfor er takk og lovsang også den riktige måten å avslutte et år på. Gud skal æres. Lammet skal prises. Den Hellige Ånd skal opphøyes.

(Fra andaktsboka “Ett er nødvendig”, 31.des. Lunde Forlag)