Artikel nr 01 fra blad nr 6-2021
Emne: Leder
Evig frelse eller evig fortapelse?


Velkommen
Les artikler
Taler - nye
Taler - arkiv
Taler - YouTube  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss

Av Eivind Gjerde

Hvem er barnet i krybben som vi snart skal feire og minnes nå i julehøytiden? Hvem er han som lå på et dekke av strå? Hvem er han som ble født av en ung kvinne ved navn Maria, julenatt. Hvem er han som har Gud til Far? Hvem er han som ble unnfanget i Marias liv uten manns medvirkning?

Det vi svarer på disse spørsmålene er helt avgjørende for vår evige frelse. Feil opp-fatning og bekjennelse av barnet i krybben er skjebnesvangert! Det fører inn under Guds dom og forkastelse for all evighet.

I dag angripes læren om hvem barnet i krybben var fra mange hold. Til og med i den kristne dagsavisen Dagen kan vi lese innlegg som trekker læren om hvem Jesus Kristus er i tvil. Det er i vår tid et utall av oppfatninger av hvem Jesus Kristus er. Islam har den læren som virker mest forlokkende på verdens mennesker i dag. Islam lærer at Jesus Kristus er en stor profet, men han er ikke Guds Sønn og ikke Gud lik. Jesus Kristus er bare et menneske og ikke Gud. Han døde heller ikke på korset til soning for menneskehetens synder. Denne læren klør det falne og syndige menneske i øret, og den vil vinne terreng i vårt land i tiden som kommer. Bare vent og se!

Tittelen på denne artikkelen er hentet fra Ambrosius (337?-397) sin verdensberømte salme – Folkefrelsar til oss kom. I det tredje verset finner vi denne strofen om Jesus Kristus:

Utan synd har boren er
Som all synd for verdi ber
Han er både Gud og mann,
Alle folk han frelsa kan.

Hele salmen er en klar bekjennelse til Jesus Kristus som både Gud og menneske i en person. Dette er svaret på spørsmålene som vi reiste innledningsvis! Dette svaret lærer Bibelen oss!

Denne enestående personen uten synd, har båret bort alle våre synder, skriver Ambrosius like før sin bekjennelse av Jesu Kristus person. Det var derfor Han ble født inn i verden, for å bli en frelser for våre synder.

Ambrosius virket som biskop i Milano i Italia fra 374 og til sin død i 397. Ambrosius hadde opplevd striden som vranglæreren Arius hadde forårsaket ved å nekte for at Jesus Kristus både var sann Gud og sant menneske. Arius hevdet at Sønnen, Jesus Kristus var skapt av Gud Fader og dermed underordnet ham. Kirkemøtet i Nikea i 325 avviste Arius lære som vranglære og viste ham ut av kirken. Men læren hans ble ikke knekket med dette og den spredte seg over store områder.

Ambrosius visste hva som stod på spill om Arius sin lære fikk etablere seg. Hele den kristne tro ville bli tilintetgjort. Vranglære om Jesus Kristi person er den farligste av all vranglære og forførelse. En falsk Messias frelser ingen. En falsk Kristus leder alle sine tilbedere til helvetet i den evige ilden.

Ambrosius sin mektige julesalme er et oppgjør med Arius og samtidig en positiv bekjennelse av hvem Jesus Kristus er.

Når vi nå skal inn i den store julehøytiden, må vi virkelig besinne oss på hvem han er som en gang lå som en liten nyfødt gutt i krybben i Betlehem.

Den sanne kristne menigheten har alltid bekjent i samsvar med Guds Ord, at han som lå i krybben er både sann Gud fra evighet av og sant menneske, født inn i tiden av jomfru Maria. Skriftens vitnesbyrd om at barnet i krybben både er Gud og menneske er over-veldende og ugjendrivelig for den som vil bøye seg for de hellige skriftene i Det gamle- og Det nye testamentet.

La oss kort se på Bibelens vitnesbyrd om Jesus Kristus i forbindelse med hans komme til denne verden, for bare dette forholdet ved Jesus Kristus viser med all tydelighet at han er både Gud og mann. Overengelen Gabriel sa til Maria da hun fikk kallet til å føde Guds Sønn inn i verden: ”Se du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi han navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.” (Luk 1,31-33)

Dette avsnittet viser at Jesus Kristus er sant menneske og sann Gud. Han ble født av en kvinne av kjød og blod. Han var 9 måneder i hennes liv slik som alle andre mennesker. Han skulle få et navn som alle andre mennesker. Samtidig skulle han være stor. Han skulle være Gud. Han skulle være Den Høyestes Sønn. Det er Guds Sønn. Han skal en dag sette seg på kongetronen i Jerusalem. Dette er en profeti om Messiasriket der Jesus på en synlig måte skal bli jødenes konge her i tiden. Messias sitt kongedømme skal aldri ta slutt. Han vil være sin Fars medregent i det fullkomne Guds rike for all evighet.

Maria stusset naturlig nok over denne beskjeden fra den himmelske verden. Hun undret seg over hvordan dette skal kunne skje siden hun ikke var gift og ikke hadde noen ektemann. Erkeengelen Gabriel gav da et svært klargjørende og viktig svar som vi har all grunn til å merke oss i dag. Han sier: ”Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.” (Luk 1,35).

Det var ingen mann inne i bildet da Den Hellige Ånd befruktet ett egg i Marias liv. Derfor er Jesus Kristus blitt unnfanget uten å få del i menneskehetens synd. Det var ved Guds guddommelige kraft at jomfru Maria ble med barn. Derfor var Jesus Kristus hellig og ren fra Han var foster i mors liv. Derfor er Han også Guds Sønn i enestående forstand. Derfor er Han Gud Fader lik.

Den som fornekter Jesu guddommelige unnfangelse og jomfrufødselen, fornekter dypest sett hele den kristne troen. Lære om Jesus Kristus som sann Gud blir da fornektet, og dermed kan Jesus Kristus heller ikke være en frelser for all verdens synd.

Det at barnet i krybben både var Gud og mann var også forutsagt i den mektige profetien i Jesaja kapitel 9: ”For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Så skal herredømmet blir stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.” (Jes 9,6-7)

Derfor vil vi med glede og fryd synge Ambrosius mektige salme i denne julehøytiden. Om vår Frelser som er den unike personen i verdenshistorien. Han som er Gud og mann i en person. Han som har frelst oss.