Skaperverket vitner om Guds storhet og allmakt
“Herre, hvor mange dine gjerninger er! Alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du har skapt!” (Sal. 104,24). Slik priser salmisten Gud for skaperverket, og vi møter noe av det samme, men bare enda sterkere i Åpenbaringsboken: “Verdig er du, vår Herre og vår Gud, til å få lovprisningen og æren og makten. For du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje ble de til og ble de skapt.” (Åp. 4,11).
På tross av syndefaldets ødeleggende konsekvenser for hele skaperverket, så er det fortsatt så mye av dets opprinnelige herlighet tilbake, at apostelen Paulus kan skrive at Guds “usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, ...” (Rom. 1,20).
Selv en erklært ateist som Richard Dawkins har innrømmet (i en debatt i 2007 med den kristne matematikkprofessor og ID-fortaler John Lennox) at “... når man tenker over verdens skjønnhet ... blir man naturlig overveldet av en følelse av ærefrykt, en følelse av beundring og man føler nesten en trang til å tilbe et eller annet. ... Vi [dvs. Dawkins, Carl Sagan og Einstein] deler alle sammen en slags religiøs ærbødighet for universets skjønhet, for livets kompleksitet ...” (sitert i: Bell, P.: “Evolution and the Christian Faith. Theistic evolution in the light of Scripture”, Day One Publications 2018, s. 55 (min overs.)).

Teistisk evolusjon (TE) vil forstå kristendommen “i lys av evolusjonen”
Men hvis man vil hevde – slik mange kristne gjør i dag – at skaperverket har blitt til gjennom Big Bang og makroevolusjon, så blir det vanskelig å få øye på Guds storhet i det skapte. Hvis Gud virkelig var nødt for å bruke milliarder av år med prøving og feiling for å frembringe det skaperverket vi kan iaktta i dag, så vitner skaperverket jo faktisk mer om Guds maktesløshet enn om hans allmakt!
Her vil imidlertid tilhengere av såkalt teistisk evolusjon (TE) prøve å overbevise oss om at teoriene om Big Bang og makroevolusjon etc. har blitt “bevist av vitenskapen”, og at det derfor er nødvendig for oss å finne ut “hvordan kristendommen skal forstås i lyset av evolusjonen” (jvf. Davidsen, B. A. og Ottesen Søvik, A.: “Evolusjon eller kristen tro? – Ja takk, begge deler”, Efrem forlag 2016, s. 201).
Heldigvis finnes det imidlertid flere kristne organisasjoner og mange vitenskapsfolk som er istand til å gi kompetente motsvar til TE. Også “Intelligent Design” (ID) står på barrikadene i forhold til TE, selv om denne bevegelsen ikke profilerer seg som kristen.
Et av de viktigste talerør for TE i dag er organisasjonen BioLogos, som ble stiftet i 2007 av den kristne vitenskapsmannen Francis Collins. Flere av de påstander Collins fremsatte i sin bok: “The Language of God. A Scientist Presents Evidence for Belief” (Simon and York 2006) har senere vist seg ikke å stemme, fremgår det av en artikkel i Creation Magazine (Vol. 43, No. 2, 2021, s. 52-55).
Bla. gjelder dette påstanden hans om at “vårt DNA mest består av ubrukelig ‘restavfall’, samlet sammen i løpet av evolusjonens eoner”. Denne påstand hadde Collins brukt til å underbygge makroevolusjon og kritisere ung jord-kreasjonisme (UJK); men da det etterfølgende ble påvist at minst 80% av vårt DNA faktisk har en funksjon, så måtte Collins i 2016 trekke sin påstand tilbake.

Ung jord-kreasjonisme (UJK) vil legge Bibelen til grunn for naturhistorievitenskapen
I motsetning til både TE og ID (som på tross av innbyrdes uenighet vedrørende makroevolusjon begge vil lese Bibelen i lys av gjengs naturhistorievitenskap), så vil UJK fastholde at Bibelen forteller oss sannheten om hvordan verden ble til ved Guds skapende ord, og at Gud også har grepet direkte inn i historien i forbindelse med både syndfloden, språkforvirringen, Israels utgang av Egypt, Jesu liv etc. Ikke minst vil man fastholde den bibelske tidsrammen på 6 – 7000 år for hele universets historie.
Selvsagt kan UJK-forståelsen av Bibelen være feilaktig, og derfor er man verken blind eller døv for TEs synspunkter, men setter seg inn i dem og gir tilsvar på dem. For eksempel har lederen for Creation Ministries International (CMI) i UK/Europa, Philip Bell, undersøkt teistisk evolusjon i Skriftens lys (jf. sitatet fra hans bok ovenfor), og på tysk grunn finnes organisasjonen Wort und Wissen (W+W), som bla. har utgitt boken: “Genesis, Schöpfung und Evolution. Beiträge zur Auslegung und Bedeutung des ersten Buches der Bibel”, redigert av lederen for W+W, dr. Reinhard Junker (SCM Verlag 2015).
Når UJK-vitenskapsfolk med utgangspunkt i den her omtalte forståelsen av Bibelen forsøker å utarbeide vitenskapelige modeller som kan forklare de empiriske data som foreligger, så er man hele tiden nøye på å understreke at disse modeller kan være feilaktige. Dét som ligger fast er Bibelens beretninger om verdens historie-forløp, mens alle UJK-modeller for naturhistoriens forløp i prinsippet kan være feilaktige.
Noen vil hevde, at UJK med et slikt utgangspunkt i Bibelen ikke arbeider vitenskapelig; men faktum er jo at også gjengs naturhistorievitenskap har et metafysisk utgangspunkt for sin forskning, nemlig evolusjonsteorien. For som vitenskapsfilosofen Karl Popper har påpekt, så er evolusjonsteorien ikke falsifiserbar og kan derfor ikke kalles en vitenskapelig teori, men er i virkeligheten “et metafysisk forskningsprogram – et mulig rammeverk for testbare vitenskapelige teorier”, som man har vedtatt skal gjelde uavkortet. For man vil “ikke tillate en guddommelig fot i døren”, slik en evolusjonsbiolog har uttrykt det (Richard Lewontin i The New York Review i 1997).
Når gjengs naturhistorievitenskap således allerede i utgangspunktet har utelukket Gud som en mulig forklaring på de foreliggende data, men likevel gjør krav på å kalles vitenskap, så har også UJK all mulig rett til å kalle seg vitenskap, selv om man har et annet urokkelig, metafysisk utgangspunkt for sin forskning, nemlig at Bibelen forteller oss sannheten om verdens tilblivelse og historie!
Intelligent Designs (ID) umulige mellomstilling
ID vil som tidligere nevnt – i likhet med TE – legge gjengs naturhistorievitenskap til grunn, bortsett fra at man er sterkt kritisk til makroevolusjonsteoriens forklaringspotensiale. Dermed aksepterer man i utgangspunktet en naturhistorisk virkelighetsbeskrivelse og en tidsramme for universets historie som ikke er forenelig med Bibelen. Dette er paradoksalt, all den stund ID – som tidligere nevnt – faktisk står på barrikadene i forhold til TE (jf. for eksempel J.P. Moreland m.fl. (red): “Theistic Evolution. A Scientific, Philosophical, and Theological Critique”, Crossway 2017).
ID hevder at man vil ‘follow the evidence where ever it leads’ (‘følge sporene hvor som helst de fører hen’); men når man for eksempel fra det tyske W+W har levert en stor viten-skapelig studie som viser, at flinteredskaper etc. faktisk har blitt funnet i sedimentære lag som ifølge gjengs aldersdatering skulle være nesten like gamle som dinosaurene, så er ikke dette noe ID interesserer seg for, virker det som. Men hvis ID hadde vært konsekvente når det gjelder dette med å ‘følge sporene hvor som helst de fører hen’, så burde man selvsagt ha innsett at det nevnte eksempelet viser, at det må være noe galt med de dateringsmetodene som anvendes i gjengs naturhistorievitenskap!
ID opererer dessuten med en tanke om at en “intelligent designer” må ha grepet inn på forskjellige tidspunkter underveis i utviklingsforløpet. Dermed blir denne designeren forklaringen på de “spring” i utviklingen, som man mener makroevolusjonsteorien ikke kan forklare. Men en slik “designer-gud”, som bare har opptrått på historiens scene av og til, kan ikke forenes med det bibelske gudsbildet!