Fortsetteelse fra nr. 3

I 1874 gikk Indremisjonen og Misjonsselskapet sammen om å bygge et nytt stort bedehus i Bergen. Huset fikk navnet Bergen Misjonshus, og Traasdahl var pådriver i byggeprosessen. Omlag 15 år sener var han på nytt pådriver for et bedehus i Bergen sentrum. Det var Betlehem, Indremisjonens nye storstue. Traasdahl hadde også kunstneriske evner, og malte selv maleriet i fronten på det nye bedehuset. I 1888 var han med å starte en forkynnerskole i Bergen, kalt Indremisjonsskolen. Han var også lærer ved skolen en del år. Kona, Anna, stiftet den første kvinneforeningen, Bergen Indremisjons kvinneforening, i 1881.
Kallet til Bergen gjaldt for 3 måneder, men ble snart endret til fast stilling. Han virket i Bergen Indremisjon som forkynner fram til 1876. Etter det var han mye brukt som frivillig forkynner. Han var styremedlem i Bergen Indremisjon i 1876-1896 og formann i 1885-1894, med unntak av i 1892.
Etter at Traasdahl sluttet som ansatt forkynner, var han mye brukt som åndelig veileder for nye predikanter som kom til. Han samlet dem en gang i uken, der temaet var forkynnerarbeidet og gjennomgang av bibeltekster. Det sies om Traasdahl som forkynner at han hadde en klar og sterk røst, et livlig minespill og et energisk ansiktsuttrykk. Ordene ble båret av en mild og varm ånd. Han hadde en klar og skarp forstand, ualminnelig livlig fantasi og et stort og følsomt hjerte.

Forfatter og bokhandler
Helt fra han kom til Bergen, arbeidet Traasdahl ivrig for å spre kristen litteratur. Han hadde sett og erfart virkningen av Rosenius sine skrifter og hans blad, Pietisten. Selv startet han bladet Fredsbudet i 1871, barnebladet Duen i 1874 og bladet Familienvennen i 1875. Under folketellingen i 1875, oppgav han “Indremisjonær og redaktør” som yrke. Han begynte også på det som skulle bli et omfattende forfatterskap.
All denne skrivingen, tok etter hvert så mye tid, at han sa opp stillingen som forkynner i 1876. Han startet en egen bokhandel. Fra bokproduksjonen hans kan nevnes at han gav ut tre huspostiller, den ene sammen med sin gode rosenianske forkynnervenn Paul Gerhard Sand. Videre skrev han også flere romaner, ofte i samtaleform. Noen av dem har kommet i flere opplag.
I 1882 var den kjente misjonæren Lars Skrefsrud i Bergen for å delta på NMS sin generalforsamling. Han bodde da hos Jacob Traasdahl. Traasdahl hadde lovet å være Santalmisjonens talsmann i Norge, og i den forbindelse gav han ut ei bok om misjonærene Skrefsrud og Børresens liv i virke. Denne boka kom ut i 1882. Traasdal ble kun kort tid talsmann for Santalmisjonen. Den oppgaven tok Skrefsrud seg av selv.
Banebryter for rosenianismen på Vestlandet
Det var ikke bare Bergen, som fikk nyte godt av Traasdahls åndskraft og nådegave. Han ble mye brukt som taler på stormøter i resten av Hordaland og Vestlandet for øvrig. Ofte ble det brytninger mellom Traasdahl og haugianerne. Haugianerne syntes Traasdahls forkynnelse gikk vel fort fram både med omvendelse og den åndelige frigjøring. Men det frigjørende budskapet vant fram og han opplevde å få stå i mange og store vekkelser.
Sunnhordaland, Hardanger og Voss Indremisjonssamskipnad (SHVI) ble sterkt preget av Traasdahls rosenianske forkynnelse. Her fant han også en god venn og medarbeider i Tormod Myklebust, Tormod Vågens morfar. Traasdahl var ordstyrer på hele 13 av SHVI sine årsmøter i perioden 1883-1903. Han var også ofte sammen med den kjente vekkelsespresten fra Rogaland, Lars Oftedal. De to åndelige kjempene dro godt sammen. Årsmøtet for SHVI i 1876 var i Ølen. Traasdahl og Oftedal kom sammen med båt til Ølen. Underveis var Traasdahl uheldig og falt over bord fra rutebåten. Historien forteller at det skjedde “kanskje fordi diskusjonen om rettferdiggjørelsen kvesste seg til”. Men Jacob ble fisket opp av sjøen og var på talerstolen neste dag.
På 1890-tallet ble det arbeidet for en samling av indremisjonsforeningene til en lands-dekkende organisasjon. Traasdahl var tilhenger av en samling, men vestlendingene sa nei. Dermed ble det i 1898 dannet en egen indremisjonsforening for Vestlandet, Det Vestlandske Indremisjonsforbund. Også her ble Traasdahl et naturlig styremedlem.
Mot slutten av 1880-tallet blåste det en markert kinamisjons vind over Sør- og Vestlandet. Traasdahl var en av dem som både talte og ivret for et landsdekkende misjonsselskap for kinamisjon. Da dette ble en realitet, var likevel ikke Traasdahl aktivt involvert. Men han talte på avskjedsfesten for de første Kinamisjonsforbundets misjonærer i 1891. Han hadde tekst fra 2 Mos 33,14: “Da sa han: Mitt åsyn skal gå med, og jeg vil føre deg til hvile.”
Under folketellingen for Bergen i 1885 bodde familien Traasdahl i Nye Sandviksgate 56. Jacobs svigermor var enke og bodde hos dem. Familien hadde også fire tjenestepiker i kosten, en “husjomfru”, en “butikkjomfru” og to “tjenestepiker”. I 1891 hadde familien flyttet til Neumannsgate 7. Da var verken svigermor eller noen tjenere registrert.

Tunge siste år i Norheimsund
27. august 1895 gikk Jacob Traasdahl om bord i amerikabåten til selskapet Cunrad. Han skulle på ett ni måneders opphold blant norskamerikanere i USA. Det ble noen travle måneder, med mye reising og mange taler.
Vel heime igjen kjente han behov for ro og flyttet fra Bergen, først til Voss og så til Fjøsanger i Fana. I Fana bygde han nytt hus, men han fant ikke roen. Familien flyttet derfor videre til Strandebarm, hvor han heller ikke likte seg. Siste flytting gikk til Norheimsund i 1898. Også her bygde han seg sitt eget hus.
Ikke lenge etter at de var på plass i Norheimsund, ble kona hjertesyk. Hun oppholdt seg en del på sykehus i Bergen, og da bodde Jacob på hotell. 22. mars 1899 sovnet Anna stille inn og ble begravet på Vikøy kirkegård to dager etter.
Det var et tungt slag for Jacob å bli alene. Han og Anna hadde hatt et langt og lykkelig ekteskap. Allerede like over nyttår 1900 giftet han seg på nytt, med enka Berthine Andrine Widerøe (1849-1922) født Loland. Hun var fra Ålesund. De fikk en fin heim i Norheimsund, prydet med en rekke malerier. De fleste av disse hadde Jacob malt selv. Våren 1900 reiste de nygifte på en ferietur til Sveits, Italia og Frankrike. Da han kom tilbake fra denne turen, sa han fra seg alle verv, men fortsatte med litt forkynnervirksomhet i nærområdet.
Av en ukjent grunn, reagerte store deler av indremisjonsfolket på at Jacob giftet seg på nytt så kort tid etter at Anna døde. Han mistet mye av tilliten blant sine tidligere venner, og ble svært ensom. At han også skulle finne trøst i alkoholen på sine siste dager, var nok ikke med på å lege sårene. Traasdahl fikk ikke lang tid i Norheimsund. 14. oktober 1903 døde han av brysthinnebetennelse. Han ble begravet sammen med første kona Anna, 30. oktober. Jacob Traasdahl ble 65 år gammel.

(Fra blogg-ove.bloggspot.com, med tillatelse av forfatter)

Kilder
Ættarbok for Kvam
Berge Furre: Soga om Lars Oftedal
Ivar Kleiven: Lesja og Dovre
Josef Tungland: Tormod Vågen
Oscar Handeland: Vårløsning
Jakob Straume: Johannes Brandtzæg
Alfred Hamre: Haugiansk frukt
Ingar Hagen: Barnet i norsk kristenliv
Erik Kjebekk: Verden for Kristus NLM 1891-1991
Henrik Sverdrup: Sverdrups bokhandel A/S 100 år
Johs. Solem: Aalesund indremisjon 100 år
Olav Hagesæter: Kirken og tiden. Norsk preken fra 1880-1920
Berhard Eide: Med livets rett. Bergen Indremisjon gjennom 100 år
Sigurd Haugen: For Israel gjennom 75 år
Johannes Kleppa: Hør Herrens ord. Høstmøtet
100 år
Per S. Nestande: Oversyn over slakta
Nestande frå Lesja
Jakob Straume: Kristenliv i Hordaland
Digitalarkivet.no
Nasjonalbiblioteket (nb.no)
Histreg.no