Om pinsens innhold og betydning. Om sammenhengen mellom de 3000 døde ved Sinais fjell og de 3000 frelste ved sydmuren i tempelet pinsedag.

I Jerusalem er det et sted der man kan gå på de stenene som Jesus og apostlene gikk på i deres tid. Det er ved sydmuren av Herodes´ tempel. Her er den trappen som førte til tempelets hovedinngang utgravd. Mye taler for at det var på denne trappen Peter holdt sin pinsetale. Det var neppe andre steder i Jerusalem der en kunne tale til 3000 mennesker, og det var bare her det var mulig å døpe dem. Ved sydmurens trapp var det over 140 bassenger til renselse.

Det er stort å sitte på denne trappen og vite at akkurat her brøt den nye pakts åndelige liv fram. Peter talte Guds ord til jødene. Han sa at deres Messias var kommet til dem, men at de hadde hånet og forkastet ham og drept ham – ved hjelp av hedningene (Apg 2,22-23). En alvorligere synd kunne en jøde neppe forestille seg. Men på pinsedagen overbeviste Den Hellige Ånd de jødene som var samlet om at det var nettopp det de hadde gjort.

Pinsens glede

Den Hellige Ånds gjerning er alltid kjennetegnet ved at vi avsløres som syndere og opprørere som må frelses av Guds nåde alene. Målet for Åndens gjerning er å herliggjøre Jesus for oss som vår frelser (Joh 16,14). Men det kan kun skje ved at vi avsløres som fortapte og ugudelige. Vi må bli fattige for å bli rike, fortapte for å bli frelste og syndere for å bli rettferdige. Dette er hemmeligheten i pinsens glede. Den er for avgjorte syndere som har funnet sin trøst, frelse og rettferdighet i Jesus alene.

Fra det evangelium som lød ved sydportens trapp veller det åndelige livet ut. Det kom først til jødene, og fra dem har det nådd ut til hele verden. Over alt hvor det kommer ut, virker det tro, åndelig liv og åndelig frukt i hjertene. I profeten Esekiel kapittel 47 settes det bilder på denne virkeligheten. Esekiel taler om en strøm av levende vann som veller ut fra tempelets sydside: «På begge elvebreddene skal det vokse opp alle slags frukttrær. Bladene på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke høre opp. Hver måned skal de bære ny frukt. For vannet til dem går ut fra helligdommen.« (v 2.12).

Det Gamle Testamentets pinse

Skal vi forstå pinsens innhold og rikdom, må vi nærme oss den gjennom Det Gamle Testamentet. Som den kristne påske må forstås i lyset av Det Gamle Testamentet, likedan gjelder det for den kristne pinsen at den må forstås i lyset av Det Gamle Testamentets pinse. Det er en fantastisk gave at vi som kristne kan lese Bibelen vel vitende om at den fra ende til annen er gitt av den Ånd som vil lede oss til Jesus og gjøre ham stor for oss (Luk 24,26-27; 1 Pet 1,10-12). Det gjelder også for Det Gamle Testamentets ord om pinsen.

Den første pinsen fant sted på «førstegrødens dag», Det Gamle Testamentets pinsedag (4 Mos 28,26). I Det Gamle Testamentet er det en nær sammenheng mellom påske og pinse. Pinsen faller 50 dager etter den første søndag etter påske (5 Mos 16,1-12). Går vi tilbake til den første påske i Egypt og regner oss fram til den første pinsen, så falt den på den dag da Gud gav de ti bud til Moses på Sinai og sluttet pakt med Israels folk. Det forholdet betød mye for jødene på Jesu tid, og pinsen handlet for dem i høy grad om å takke Gud for lovens ord og pakten.

Guds lov og våre hjerter

Den lov som Gud gav på Sinai var helt igjennom god. Den var et guddommelig uttrykk for sannhet og kjærlighet. Loven var god, men Israels folk var ondt. De var ikke verre enn andre folk, men de bar som alle andre syndefallets forderv i sine hjerter. Derfor trosset de igjen og igjen Guds lov. Det begynte da Moses var på Sinai for å motta loven. Folket fulgte sine egne lyster og lagde et avgudsbilde. Da Moses kom ned fra fjellet, kom Guds dom over folket. 3000 ble drept (2 Mos 32,28). Det er hva Guds gode lov kan oppnå med oss syndere. Den kan kun føre oss til dom og død.

Det er en nær sammenheng mellom de 3000 døde ved Sinais fjell og de 3000 frelste ved den første kristne pinse. Hele Det Gamle Testamentet vitner om at loven og lovens pakt ikke kan frambringe et hellig folk, fordi hjertene er onde. Men Det Gamle Testamentet peker frem mot en ny tid og en ny pakt, hvor Gud selv vil gjøre det umulige. Han vil skape et rent og hellig folk med nye hjerter, en ny ånd, et nytt liv og en ny vilje til å følge Guds vilje.

«Men dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn, og skrive den i deres hjerte.» Jer 31,33.

«Og jeg vil stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene. Fra alle deres urenheter og fra alle deres motbydelige avguder vil jeg rense dere. Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte. Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem.» Esek 36,25-27.

Åndens liv i hjertet

Da Jesus kom, sa han at Det Gamle Testamentets profetier om en ny pakt og et nytt åndelig liv innenfra snart skulle oppfylles. Men Den Hellige Ånd skulle først komme og herliggjøre Jesus: «Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort.« Joh 7,38-39.

Når vi hører at Ånden ennå ikke var der, betyr ikke det at Ånden ikke var og virket i verden før pinsedag. Ånden var med allerede ved skapelsen (1 Mos 1,2). Men før pinsedag tok ikke Ånden bolig i de troendes hjerter, så de fikk et nytt åndelig liv innenfra med glede over en fullbrakt frelse, fred i samvittigheten og kjærlighet til Gud og nesten (Gal 5,22-23). Jesus måtte fullføre frelsen. Og først deretter kunne Ånden komme og herliggjøre frelsen. Det skjedde på pinsedag. Da kom Ånden og kastet lys over den fullbrakte frelse og vitnet for den enkelte: Denne frelse gjelder for deg! Det er det store nye i pinsen: Evangeliet forklares av Ånden for den enkelte til tro, åndelig liv, et nytt hjerte og en ny vilje innenfra. Det som loven ikke kunne, det kunne evangeliet!

Helliggjort av Ånden

«For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, for at lovens rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.» Rom 8,3-4

Det er herlig at det ikke står at lovens krav skal oppfylles av oss, men i oss! Det er Ånden som virker det nye liv i oss! Ingen av oss kan selv frembringe kjærlighet, glede, fred eller noen av Åndens frukter i våre hjerter. Men vi kan sette oss ned og lytte til evangeliet om Jesus. Så kommer Ånden selv til oss, tar bolig i oss og virker alle åndelige frukter i oss innenfra (Gal 3,1-5). Ånden er aldri uvirksom i ditt hjerte, der han bor. Derfor er det sant, som Luther sier at en kristen ikke bør helliggjøres, han bli helliggjort – av Ånden!

Samtidig syndere og rettferdige

Men vi har jo synden i oss! Ja, og det er en kilde til stadig uro i en kristens liv. Her kan vi finne stor trøst i Det Gamle Testamentets forordning for pinsen. Pinsen var en høstfest, der jødene takket Gud for årets høst. Høsten i Det Gamle Testamentet pekte fram mot den høst av mennesker som Gud vil samle inn i den nye pakts tid (Matt 9,36-38). På den bakgrunn er det stort å lese om de ofre hver jøde skulle bringe til Gud under pinsefesten: To brød bakt av deig med surdeig (3 Mos 23,17).

I Bibelen er surdeigen et bilde på synden (1 Kor 5,6-8; Gal 6,9). Derfor skulle brødet i påsken være usyret. Det skulle peke fram mot ham som var og er uten synd (2 Mos 12,15-20; 1 Kor 11,23-24). Men pinsens brød skulle peke fram mot den nye pakts folk, og det var og er et folk med synden i seg. Det store og trøstende er at pinsens brød med surdeigen i skulle bæres inn for Guds ansikt, og at det for Gud var et hellig brød! (3 Mos 23,20). Det er en vidunderlig illustrasjon av det som også Det Nye Testamentet vitner om: At vi som tror på Jesus samtidig er syndere i oss selv og rettferdige for Gud i Jesus (Rom 7,14-8,1).

Det skulle være 2 brød, og det er opplagt å se dem som et bilde på de to folk som ved Guds Ånd ble forenet i forlengelsen av pinsedag: Jøder og hedninger. Jesu fullbrakte frelse har åpnet veien til Gud og paradis for alle syndere, jøder og hedninger, deg og meg.

«For han er vår fred, han som gjorde de to til ett (…) For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i èn Ånd.» (Ef 2,14.18). Om denne frelse vitner Ånden og sier at den gjelder for deg! La oss lytte til Åndens vitnesbyrd om Jesu frelse, takke for den og finne all vår trøst i den!

God pinse!

(Fra «Nyt Liv» nr. 1-2020, med tillatelse fra forfatteren. Oversatt til norsk)