1. Se over ditt liv, kjære søster og bror
kan du sette de herligste ord:
Om undret som skjedde, om himmelens bud:
DET GJORDE GUD!

KOR: Det gjorde Gud. Han løste hvert bånd,
og skjenket meg livets ånd.
Den fattige drakt ble et skinnende skrud:
Det gjorde Gud.

2. Om høydenes Tabor er veien du har,
og din himmel er spillende klar.
Du aldri må glemme, men juble det ut:
Det gjorde Gud.

3. Og vandrer du enn gjennom tårenes dal,
og med byrder så tunge i kval.
Så lytt til det ord, dette trøstende bud:
Det gjorde Gud.

4. Når engang i herlighetsdrakten du kledd,
skal få stå der ved glarhavets bredd,
Der stråler et ord som titt trøstet hans brud:
Det gjorde Gud.