Ditt kors, o Krist, ble verdens sol, Dets lys ei grenser kjenner,
Ditt kors, o Krist, ble ærens stol, Der livets luer brenner.

På korset åpner du din favn For hver forvillet synder.
Fra korset, i din Faders navn, Du verden fred forkynner.

Fra korsets tre din kjærlighet Hver ensom sjel bestråler.
Dens guddomskraft vel ingen vet, Dens dybde ingen måler.

Og frøs enn alle hjerter til, Ble lukket alle hender,
Din kjærlighet dog varm og mild Mot hele verden brenner.

La slukkes alle lys på jord, La stenges alle veie!
Den som har funnet korsets spor, Har evig nok i eie.