Da min familie og jeg kom til Taiwan i 1975, bodde vi de to første årene i byen Hsinchu. Jeg beynte på universitetet for å lære kinesisk kultur og språk. Siden vi bodde noen km fra universitetet, syklet jeg dit hver dag.

Det var varmt og fuktig luft slik at det var slitsomt for en fra Norge å sykle i den myldrende trafikken med busser, biler, motorsykler og trøsykler.

Hver dag så jeg de røde lysene fra fedre- og avgudsaltrene og forsto med en gang at her bodde mennesker som ofret til forfedrene og avgudene.

Men en dag så jeg en ung jente som smilte så fint. Med ett så jeg hun bar et kors om halsen. Hun var et vitnesbyrd om en jente som var kristen, Hun var en som Jesus hadde fridd ut av mørkets makt og satt over i «sin elskede Sønns rike.» (Kol 1,13)

Jeg ble glad og oppmuntret av denne hendingen, og det ble klart for meg at det nytter å drive misjon, å forkynne evangeliet, Ordet om korset.

Korset peker oppover til Gud. Det er en åpen adgang til Gud ved mellommannen, Jesus Kristus, vårt eneste håp. På Golgata tok Jesus all verdens synd på seg. Han døde en stedfortredende død for hele menneskeheten. Jesus, sann Gud fra evighet av og sant menneske sto opp igjen den 3. dag, fór 40 dager senere opp til himmelen hvor han sitter ved Guds høyre hånd og ber for oss.

Korset peker også utover til alle mennesker. Vår oppgave er å forkynne Ordet om korset for alle mennesker i hele verden. For som Guds ord sier: «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» (Apg 3,12).

Mange mennesker søker andre forløsningsveger gjennom hele livet. De søker ved bønn, gjerninger og offer å tilfredstille guden eller gudene sine, men dessverre så søker de på feil sted. Andre blir grepet og fanget av gudløse ideologier som forfører dem og fengsler dem, til en evig fortapelse. Men Guds enbårne Sønn forkaster de, og Ordet om korset blir en dårskap for dem. Å hevde at en jøde som ble korsfestet som en alvorlig forbryter for ca 2000 år siden, kan ikke være noen virkelig gud. Det er meningsløst. Det er en dårskap, mot all sunn fornuft, noe hinsides all logikk for mange mennesker.

Jesus ble hengt på et tre, et tegn for jødene at han var forbannet bort fra Gud. (5 Mos 21,23; Gal 3,13) Ja, han ble en forbannelse, men ikke på grunn av seg selv, men for hele menneskehetens synd og skyld. Guds ord sier i Jes 53,10: «Det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha fremgang ved hans hånd.»

I 2 Kor 5,21 leser vi: «Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.»

Det er ufattelig stort å tenke på at Gud elsket menneskene så høgt at han sendte sin enbårne Sønn til jord for å frelse enhver. Jesus som var ren og rettferdig, uten synd, ble gjort til synd for alle mennesker og sonet all verdens synd og straff. Nå innbyr han hver enkelt til samfunn med seg. Enhver som tar imot Ordet om korset, blir frelst og får evig liv. ( Joh 3,36)

Guds ord sier at evangeliet er en "Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker." (Rom 1,16) Mottakelsen av evangeliet fører til at en blir rettferdiggjort av Gud og samtidig til at en blir født på ny, og blir et nytt menneske som ønsker å leve i samfunnet med Jesus og etterleve hans bud.

Derfor kan vi utbryte sammen med apostelen Peter som sier i 1 Pet 1,3-5: "Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene - dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid."

Det er stort og ufattelig å tenke på den arv som Guds barn har i vente, den er uforgjengelig, den forgår aldri. Heller ikke blir den tilsmusset av synd og urenhet. Den er heller ikke som blomsten og graset som visner. Nei, den er uvisnelig.

Det er også godt å vite at Guds makt og kraft holder oss oppe ved troen hva enn vi møter av farer, trengsler eller fristelser her på jorda, inntil frelsen skal bli åpenbart for oss. Når den tid kommer, skal vi se ham slik som har er og prise ham, Lammet til evig tid.

Derfor er det trist og vemodig å tenke på at Ordet om korset er til anstøt og en dårskap for mange. Ved dommen på Herrens dag blir de fordømt og går fortapt uten håp om frelse og evig liv. Men for Guds barn som lever i evangeliet, blir det en kraft som fører til en evig frelse i Guds himmel, hvor sorg, pine og død ikke eksisterer lenger.

Gud være takk i all evighet!