Artikel nr 10 fra blad nr 2-2021
Emne: Påske
Barn! Vend om til Herren


Velkommen
Les artikler
Taler - nye
Taler - arkiv
Taler - YouTube  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss

Av John Peder Samdal

Den første påskehøytid ble holdt den gang Herren førte Israel ut fra Egypt. Herren forløste dem, frikjøpte dem fra slaveriet, og gjorde dem til sitt folk. Siden skulle det holdes påske hvert år, 2 Mos 13,8; «til minne om det Herren gjorde for meg da jeg drog ut av Egypt.» Når påskehøytiden minnet om Herrens gjerninger i tidligere tider, så vitnet den samtidig om den forløsning som skulle komme ved Messias. Ikke til frihet fra Egypts undertrykkelse, men til forløsning fra syndens, dødens og satans herredømme. Jesus fra Nasaret, han er den Messias som skriftene vitnet om, Joh 1,46; «Ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret.» Med Jesus kom påskens egentlige innhold, han var påskelammet som ble slaktet til soning for våre synder. Jesus er oppfyllelsen av løftene, til avløsning fra den forbilledlige påskehøytiden i den gamle pakt.

Kong Akas var konge i Juda samtidig med Jesaja. Som konge i Juda, på Davids trone, var han ved sin kongestilling et vitne om den Messias-kongen det var gitt løfter om. Messias-kongen som skulle komme av Juda stamme og Davids ætt, han som skulle forløse sitt folk fra alle fiender og regjere i et evig rike. Men Akas trodde ikke det ord og de løfter han selv var et vitne om. Når fienden truet ville han ikke gå troens vei, han ville ikke ha Herrens hjelp, han ville ikke høre Guds ord ved Jesaja og ikke ta imot et tegn fra Herren. Like fullt kom profeten med Guds ord, og like fullt ble det gitt et troens tegn: Immanuel-tegnet, løftet om jomfruen som skulle bli med barn og føde en sønn, det var Jesus, Messias. Kong Akas forble en ugudelig og vantro konge. Han foraktet troens vei og blant de ting han foretok seg var å ødelegge gudstjenesten i tempelet. Ofringene som forkynte Guds lam som vår stedfortreder, de ble innstilt og til erstatning ble det satt inn et fremmed alter og det ble ofret til avgudene som ikke kan hjelpe. På denne tiden ble det ikke holdt påske i tempelet i Jerusalem.

Etter kong Akas fulgte hans sønn, kong Hiskia. Han var en god konge, han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og blant de første ting han foretok seg var å rense tempelet og innsette levitter og prester til tjeneste igjen. Når dette var gjort ble det sendt «bud omkring til hele Israel og Juda .. om at de skulle komme til Herrens hus i Jerusalem og holde påske for Herren, Israels Gud.» (2 Krøn 30,1) Budskapet hadde hast, det ble sendt ilbud med brev fra kongen og budskapet var: «Israels barn! Vend om til Herren». Det var en urolig tid med politiske allianser, krig og rykter om krig. Kun 2-3 år skulle gå før Samaria ble beleiret av Assyria og etter 3 års beleiring falt Samaria under Herrens dom. Nordriket gikk inn i historien, og Israels stammer forsvant i folkehavet, de ble kastet bort fra Guds åsyn. Men her, like før den store dommen, kom et ilbud med innbydelse til å vende om til Herren og holde påske i Jerusalem. Vende om, tilbake til det de hadde forlatt, tilbake til stedet der Gud hadde gitt løfter om å åpenbare seg til frelse. Holde påske, til minne om Herrens frelse fra Egypt – og til minne om Guds Messias som skulle komme til frelse for alle folkeslag. De hadde vendt seg bort fra Herren for mange generasjoner siden, det var for sent, folket var modnet til dom - men likevel; også nå lød ropet om omvendelse, fortsatt var det en nådens dag fra Herren, 2 Krøn 30,9; «Herren deres Gud er nådig og barmhjertig. Han vil ikke vende sitt åsyn bort fra dere, dersom dere vender om til ham.»

Hvordan ble ilbudene tatt imot, vendte folket om? 2 Krøn 30,10: «Ilbudene dro omkring… Men folk bare lo av dem og spottet dem. Det var bare noen få … som ydmyket seg og kom til Jerusalem.» I Luk 13,23 var det en som spurte Jesus: «Herre, er det få som blir frelst?» Herren svarte verken nei eller ja, han sier «Strid for å komme inn gjennom den trange dør!» Det er mange som skal søke å komme inn og ikke være i stand til det. Samtidig er det en stor skare som skal samles frelste hjemme hos Herren, Åp7,9: « - og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og tungemål.» Slik ble det også i Jerusalem da Hiskia kalte folket sammen til påske; det var mange som ikke kom, mange som gikk under i dommen uten å vinne frelse. Samtidig var det noen som søkte Herren i Jerusalem, og til sammen ble de en stor skare, 2 Krøn 30,13: «..det ble en meget stor forsamling.» Så holdt de påske og (2 Krøn 30,26f): «Det var stor glede i Jerusalem, for siden Israels konge Salomos, Davids sønns dager hadde det ikke hendt noe slikt i Jerusalem. Og de levittiske prestene sto opp og velsignet folket. Deres røst ble hørt, og deres bønn nådde til himmelen, hans hellige bolig.»

Holder du påskehøytid? Eller er gudstjenesten i tempelet ødelagt, og det er gitt plass til fremmede alter og avgudsdyrkelse? Paulus skriver til de kristne i Korint til advarsel mot å la synden få fotfeste i hjerte og menighet,2 Kor 6,16-18: «..hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og ferdes iblant dem, jeg vil være deres Gud og de skal være mitt folk. Gå derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere. Jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige.»

Herren ville ha deg til sitt tempel, «det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt» synger vi i julesangen. Men det hender fortsatt at Herrens tempel blir urent og gudstjenesten ødelagt. Hvordan er det med ditt tempel? Trenger det igjen til renselse, til å settes i sin rette stand? «Herren deres Gud er nådig og barmhjertig. Han vil ikke vende sitt åsyn bort fra dere, dersom dere vender om til ham.» Herren selv vil rense sitt tempel. Han gav seg selv til soning for synden, hos ham er syndenes forlatelse, forløsning – frihet, fra syndens skyld og fra syndens makt.

Skal du holde påske? Skal du minnes «han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse.» (Rom 4,25) Minnes ham – og regne med ham, regne med det han er i ditt sted, regne med det du eier i ham. Han hører fortsatt den røst som roper til ham, og han vil fortsatt velsigne. Kongens budskap lyder fortsatt i dag, «Barn! Vend om til Herren».