Artikel nr 01 fra blad nr 2-2021
Emne: Påske
Jesu Kristi oppstandelse og forsøket på den store løgnen


Velkommen
Les artikler
Taler - nye
Taler - arkiv
Taler - YouTube  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss

Av Eivind Gjerde

Vi ferier med stor glede og takk påske. Vi minnes med fryd at Jesus Kristus kjøpte oss til Gud Far med sitt eget dyre blod. Vi minnes med usigelig glede Jesus Kristi seierrike oppstandelse fra de døde. På disse sannhetene bygger vi som frelste syndere vårt liv, vår tro og vårt håp.

Jesu lidelse, død og oppstandelse representerer selve grunnvollen for vår tro. Apostelen Paulus skriver i oppstandelseskapitlet i 1 Kor 15: «For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dagen etter skriftene.» (vers 2-4)

Men disse usvikelige sannhetene angripes. Løgnen står sannheten imot. Løgnens far angriper Ham som sier at Han er veien og sannheten og livet. Løgnens far var også meget virksom i påsken. Han prøvde allerede første Påskedag å lyve fra oss den frelse Gud hadde fullført i sin Sønn! Før vi ser nærmere på denne løgnen, skal vi kort fremstille hva Guds Ord sier om denne løgnens far.

Bibelen viser at Gud og alle mennesker har en mektig og ond fiende. Denne fienden er et åndsvesen besatt av et grenseløst hat, og som har bare et mål for øye, nemlig å stjele, myrde og ødelegge (Joh 10,10). Jesus Kristus kaller ham for løgnens far.

Han prøver å stjele fra Gud Far de menneskene som Jesus Kristus har gitt sitt liv for på korset, og som ble skapt til ham som en gave fra Gud Far. Han prøver også å forderve livet for det enkelte mennesket, og om mulig drive det i døden og inn i den evige fortapelsen.

Satan må i begynnelsen ha vært en god englefyrste. Han var antagelig en av de aller øverste av Guds engler. Men det var ikke nok for ham å være englenes fyrste. Han ville bli som Gud eller som Guds Sønn, Jesus Kristus. I Bibelen ser vi hele tiden at Satan er ute etter Jesus Kristus. Vi kan undres på om det er denne sjalue holdningen til Jesus Kristus som kommer frem på denne måten. Gjennom å ville opphøye seg til å bli Guds Sønn lik, dro Satan ned over seg en evig forbannelse. Han ble ikke en god Gud, men den onde! Sammen med ham falt antagelig minst en tredjedel av Guds engler (2 Pet 2, 4 og Åpb 12,3). De ble forført av ham som fra sitt fall av, ble den store løgneren. Jesus sier til jødene om Satan: «Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.» (Joh 8,44).

Dette budskapet skal vi merke oss særlig nå i påsken. Satan er løgnens far. Det betyr at han er opphavsmannen til løgnen og all løgn. Satan er så ett med det onde, at han ikke kan si noe som er sant. Rett nok kan han si noe som i seg selv er sant, men har bruker det alltid til å få sin onde vilje og sine løgner frem.

Det ser vi ikke minst da han fristet Jesus Kristus tre ganger i ørkenen. Ved den tredje, siste og egentligste fristelsen kommer Satans onde og løgnaktige plan helt til syne. Satan tok Jesus opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker. Alt dette ville Satan gi Jesus om han falt ned og tilbad ham. Fristelsen til å bli en ond makt-Messias, avviser Jesus Kristus kontant ved å si: «Bort fra meg Satan! For det står skrevet: Herren din Guds skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» (Matt 4,10)

Gjennom sitt fullbrakte frelsesverk har Jesus fått denne makten som Satan tilbød ham. Makten ble gitt ham av hans Far. I misjons- og dåpsbefalingen sier Jesus: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord.» (Matt 28,18). Det Jesus Kristus sier her er sannheten, og en dag skal denne allmakten vise seg helt tydelig for alle.

Etter dette nederlaget Satan opplevde i ørkenen, ventet han en tid før han slo til igjen med sin løgn. Han fant et villig redskap i apostelen Peter. Selv etter over to og et halvt år som Jesu disippel, hadde Peter forstått ytterst lite av Jesu egentlige gjerning. Dette søker Satan å utnytte, for Satan sin særlige interesse var å forpurre, hindre eller ødelegge frelsesverket. Han prøver å bruke Peter i et forsøk på dette. Like etter Peters store og mektige bekjennelse av at Jesus Kristus er Messias, den levende Guds Sønn (Matt 16,16), slår Satan til. Jesus begynte å gjøre det kjent at han ville lide mye, bli slått i hjel, og at han skulle reises opp fra de døde på den tredje dagen. Disse ordene falt Peter tungt for brystet og har han utbrøt: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg.» (v.22). Jesus vender seg mot ham og sier: «Vik bak meg, Satan. Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.» (v.23)

Jesus seiret også i dette angrepet fra løgnens far. Satan klarte ikke å hindre at Jesus Kristus led, døde og oppstod for at vi skulle bli frelst. Men han skiftet straks strategi. Budskapet om at Jesus hadde stått opp fra de døde, måtte stoppes.

Vaktstyrken som passet Jesu grav, hadde fått oppleve noe helt utrolig. Den døde som de skulle sikre forble i graven, hadde stått opp. De hadde sett det med sine egne øyne. De hastet inn til byen for å fortelle dette til yppersteprestene. De var vitner om oppstandelsen til jødenes religiøse overhoder! De var øyenvitner. Men hva skjedde? Lot yppersteprestene seg omvende? Falt de ned og gav Jesus Kristus rett. Nei, langt ifra. De klekket ut en forferdelig løgn. Løgnens far som hersket i deres hjerte, sinn og tanke kviskret dem i øret: Gi soldatene mange penger og si at disiplene kom om natten og stjal ham mens de sov. Yppersteprestene forsikret soldatene om at de var trygge. Om ryktet om tjenesteforsømmelse skulle komme ut, for de hadde jo sovnet, så ville de være helt trygge. Yppersteprestene skulle tale vel med landshøvdingen. Alt kan jo fikses med makt, posisjon, penger og overtalende ord.

De vettskremte soldatene gjorde som de fikk beskjed om. De tok imot pengene og utbredte yppersteprestenes løgn blant jødene, og løgnen ble trodd og fikk fotfeste. Mange mennesker har blitt hindret fra å tro på Den oppstandne på grunn av denne løgnen.

Det er fortsatt kamp om oppstandelsen. Den blir stadig trukket i tvil. Løgnens far sår enda sin dødelige gift. Men han skal ikke lykkes. Sannheten vil seire. Vi makter ingenting mot sannheten! Sannheten knuser løgnens far, løgnen og alle løgnerne!

I 2000 år har budskapet om den oppstandne Frelser og Herre blitt forkynt. Ingen har dypest sett klart å stoppe budskapet. Det lyder enda med styrke og kraft i alle verdens hjørner. Enda lar mennesker seg frelse ved korsets og oppstandelsens ord.

På langfredag avvæpnet Jesus Kristus maktene og myndighetene og stilte dem frem i deres nederlag. Satan var slått. Påskemorgen viste Jesus Kristus seg som dødens overvinner og at hans fullkomne offer var godtatt av den evige Gud og Far. Oppstandelsen var den korsfestedes triumf. Det er ordet om korset vi er kalt til å forkynne slik at mennesker kan bli frelst. Ordet om korset innebærer at vi på den klareste måte forkynner den tomme grav. Jesus Kristus er oppstått. Han er oppreist fra de døde for at vi kan blir erklært for å være rettferdig for Gud: « ….han som ble gitt for våre overtredelser og reist opp til vår rettferdiggjørelse.» Rom 4,25

Budskapet om den oppstandne vil aldri la seg stoppe tross all Satan løgn og bedrag. Herren Jesus Kristus lever og du som tror på han skal få leve med ham i all evighet. Derfor kan vi synge med jubel nå i påsken og alle dager:

«Se Herren lever!
Salig morgenstund!
Mørkets makter bever.
Trygg er troens grunn.
Jubelropet runger:
Frelseren er her!
Pris ham, alle tunger;
Kristus Herre er!»


(Edmond Louis Budry 1885, Arne Fjelberg 1947)