Du kjære Herre og Frelser — det er meg en hjertetrang å takke og prise deg for all den godhet, kjærlighet og nåde du har vist mot meg arme synder og fortapte menneske. Jeg glemte deg — men du glemte aldri meg. Jeg gikk mine egne veier — men du fulgte efter meg. Jeg vente deg ryggen — men du vendte alltid ditt lys mot meg og lot det lyse over meg, også når jeg ikke forstod det. Jeg må takke deg fordi du så nådig har ervervet for meg og skjenket meg din rettferdighet til et evig bryllupsskrud. Jeg må prise deg for din kjærlighet som seiret både over min synd og min grav, og som knuste døden og Djevelen for meg. Jeg må takke deg for det levende håp du har gitt min sjel, at jeg engang skal få se deg slik som du er.

Himmelske Far — jeg må prise deg at jeg får lov å være ditt barn av din nåde, at du har utsett meg til å være din elskede Sønns medarving, så jeg skal få høre til ditt husfolk både i himmelen og her på jorden. Jeg takker deg at du elsket meg og alle mine så høyt, at du gav oss din Sønn til frelser. Og jeg vil inderlig be deg, at du må virke troen i alle mines hjerter, som du har virket den i mitt hjerte, så de må komme til å høre Jesus til. Og gi oss av din nåde, store, gode Far i himmelen, at vi sammen må nå frem til det evige liv hos deg, så at vi som her i verden delte livets sorger og gleder, verdens ensomhet og mange prøvelser, også i din himmel må dele beskuelsen av Jesus, og inderlig og evig fryde oss i hans lys.

Evige Hellige Ånd — du som er meg gitt til en besegling av mitt barnekår og stadig vitner med min ånd i en salig visshet at jeg hører Jesus til i liv og død, å, slipp meg aldri; om jeg bedrøver deg, så led meg atter inn i ditt lys; om jeg er ulydig, så bøy meg atter inn på lydighetens vei; når nåden vil bli dunkel for meg, tukt meg da for mine synders skyld, men la meg aldri være uten trøsten i Jesu kjære navn. Gi meg en stadig og frivillig ånd, at jeg alltid må jage frimodig efter det fullkomne. Gi meg en sterk og usvikelig trøst i Jesu navn, at jeg alltid må elske ham — mere oppriktig i dag enn i går. Vær også med denne arme, forvillede verden, at alltid flere må få høre det salige evangelium, og komme til troen på det dyrebare navn. Vær med vårt norske folk og vår norske kirke. Tukt, straff og stopp munnen på alle evangeliets spottere. Ydmyk de hovmodige, bøy de stolte — at vårt kjære fedreland må få stå under nåde, og at du kan ha ditt Eden her hos oss: bo hos oss med lys og liv, med Ordet, dåpen og nattverden. Ja, forlat ikke vårt folk. Ta det, bruk det, bøy det, tukt det; føy det, dann det efter din vilje. Spar oss ikke for det nødvendig mål av trengsler og prøvelser. Men spar oss for frafall og avkristning. Spar oss for de ugudeliges herredømme. Spar oss for spotteres makt og gi vår konge, vårt statsråd og vårt storting nåde til å styre landet efter ditt Ord og efter Jesu Kristi Ånd.

Store, treenige Gud — ditt navn være høylovet i evighet.

Amen.

(Fra «Rettferdiggjordt av tro» , 1938)