Artikel nr 10 fra blad nr 6-2020
Emne: Fra troens slagmark
Har kirkens ledere plass til Bibelens Jesus?


Velkommen
Les artikler
Taler - nye
Taler - arkiv
Taler - YouTube  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss

Av Immanuel Fuglsang

Mon ikke de fleste som leser dette bladet vet at Bibelens mest kjente juleevangelium er skrevet av evangelisten Lukas? Og selv om det også er en omtale av Jesu fødsel hos evangelisten Matteus, så er den slett ikke så detaljert som hos Lukas. Vi skal i denne artikkelen først stanse for to vers fra Lukas 2,6-7.

Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.

Og likedan skal vi stanse for et vers fra begynnelsen av Johannes evangeliet: ”Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham” (Joh 1,11). Av mange bibellesere blir avsnittet fra Joh 1,1-14 kalt for juleevangeliet etter Johannes. Og det er også store likhetspunkter, selv om de ord som brukes hos Johannes er svært forskjellige fra dem som Lukas bruker.

Et felles trekk i de to små bibelavsnittene er uttrykt ganske kort at det ikke var plass til Jesus da han ble født inn i vår verden. Johannes skriver at ”hans egne tok ikke imot ham”. Det betyr jo nettopp også at jødene ikke hadde plass til ham som så gjerne ville være midtpunktet i deres liv. Denne triste kjensgjerning at Jesus var utenfor de religiøse ledernes sammenheng ser vi også mange andre steder i Den Hellige Skrift. Vi skal nevne noen av dem:

Jesus ville gjerne hjelpe de gjenstridige

I Jerusalem ble Jesus avvist. Derfor gråt han over byen og sa: ”Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.” (Luk 19,42).

Jesus sa med dette at han visste hva de trengte til i Jerusalem, men det fikk han ikke få lov til å gi dem. De hadde nok i sin egen gudsdyrkelse, så Jesus var bare i veien for dem. Derfor avviste de ham.

Et annet sted sier Jesus det slik: ”Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke.” (Mat 23,37).

I Heb 13,12-14 kan vi lese følgende: ”Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vannære! For vi har ikke her en blivende stad, men søker den som kommer.”

En forblindet menighet

Om menighetens leder i Laodikea kan vi i Åp 3,14-22 lese at han hadde mye å rose seg av. Ja, han mente faktisk at alt var i orden. Det var ikke noe mer de trengte der. De visste bare ikke at de etter hvert var kommet så langt at Jesus var utenfor.

Likevel elsket Jesus denne menighet selv om de tilsynelatende mente at de hadde det godt uten ham. Derfor sendte Jesus bud til dem om at han gjerne ville inn i menigheten igjen.

Hvordan beskrives det? Jo, Jesus banker på døren. Han taler til dem, og han sier sannheten om dem. De var blitt lunkne midt i sine mange gjerninger og aktiviteter og befant seg dermed i en meget farlig tilstand.

Likevel sa de selv at de var rike, mens Jesus sa om dem at de var fattige, blinde og nakne. Men han sa også at han hadde nettopp det de trengte midt i sin elendighet. Derfor kalte Jesus dem til omvendelse.

Tenk, hans egen menighet, som var travelt opptatt av å tjene Jesus, den trengte til omvendelse. Deres mulighet for redning var at Jesus kalte på dem. Om de bare ville høre hans røst og åpne døren for ham, ja da ville Jesus gå inn til dem og igjen være sammen med dem! Tenk, slik er Jesus også i dag.

Trenger du og jeg også til omvendelse? Det kommer an på om vi vil gi akt på Jesu ord. Hva sier vi for eksempel i dag når Jesus møter oss med de alvorlige ordene i Luk 9,23-26:

Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. For hva gagner det er menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller tar skade på seg selv? For den som skammer seg ved meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin og Faderens og de hellige englers herlighet.

Hva med vår egen tid?

Og så kan vi se på vår egen tid. Hvordan er tilstanden i den kristne kirke i dag, både på det globale plan og på de lokale menigheter og forsamlinger? Jeg er ikke satt til dommer over et eneste menneskes Gudsforhold, men Bibelen som er ”en lykt for min fot og et lys på min sti” (Sal 119,105), viser oss nettopp at vi ikke bare kan si at de nevnte bibelsitater hører fortiden til. I Rom 15,4 lyder det slik: ”Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som Skriftene gir.” Derfor har du og jeg, og hver enkelt kristen all grunn til å bli stille for julens budskap.

Er Jesus innenfor i de kristne forsamlinger i dag? Eller må han stå utenfor og gråte over menighetenes tilstand, slik som han gråt over Jerusalem? Vandrer vi som fiender av Kristi kors? Mange gjør det, sier Paulus med tårer i Fil 3,18.

Må vi alle gi akt på Herrens nådige kall mens det ennå er dag. ”Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!” Slik står det skrevet sju ganger i Åp 2 og 3. Det har altså adresse til alle kristne til alle tider.

(Fra Bibelsk Tro nr 6-2012)