Artikel nr 09 fra blad nr 6-2020
Emne: Aktuelt emne
Feirer de jul i Israel?


Velkommen
Les artikler
Taler - nye
Taler - arkiv
Taler - YouTube  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss

Av Jon Olav Østhus

I den kristne menighet feirer vi i hovedsak tre større høytider – jul, påske og pinse. Men det er bare de to sistnevnte som er foreskrevet som en høytid i Bibelen – ref 3 Mos 23.

Feiring av jul er ikke spesifikt nevnt i Bibelen. Men som Vebjørn Selbekk skrev i Dagen før jul i fjor: "Den høytiden markeres på grunn av at en jødisk gutt ble født av en jødisk mor i en jødisk stall i en jødisk by i et jødisk land." Så er det jo litt paradoksalt at mange nordmenn feirer denne begivenheten med bl.a. å spise grisekjøtt, et av de dyr som jødene ikke skal spise.

Julen kom inn som en høytid i kristendommen under kirkemøtet i Nikea i år 325. På dettte møtet ble det besluttet at kristendommen skulle distansere seg fra flere viktige elementer i jødedommen – herunder at søndagen skulle være hviledag og ikke den jødiske sabbatten som blir feiret på lørdag slik det er foreskrevet i Skriften – ref igjen f.eks. 3 Mos 23.

Men lenge før den kristne julen så dagens lys, hadde jødene en egen høytid omtrent på samme tid som vår julefeiring – nemlig hanukka, som i likhet med julen er en lysfest. Begge feirer at lyset vant over mørket. Bakgrunnen for vår julefeiring er en hedensk lysfest som fant sted i desember hvert år – dette var en fest preget av mye mat, drikke og seksuelle utskeielser. Kirken forsøkte på et tidlig tidspunkt å få slutt på denne festen – noe som viste seg å være veldig vanskelig. Da kom de på den smarte idéen – la oss omforme den hedenske lysfesten til en kristen høytid! – «If you can’t beat them, join them.»

Det står henvist til feiringen av hanukka i Bibelen – Joh 10,22: «Men det var tempelinnvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter.» Og i de følgende vers står det at judeerne flokket seg omkring Jesus og spurte om han var Messias. Når han så i praksis svarer bekreftende på deres spørsmål, tar de opp steiner for å forsøke å steine ham for gudsbespottelse.

Men den tempelinnvielsesens fest som det her vises til er hanukka. Ordet hanukka betyr «innvielse». Og denne høytiden faller ofte i tid sammen med vår advent- og julefeiring. Hanukkafeiringen starter alltid om kvelden den 24. dagen i måneden kislev. For dette året som er år 5781 på den jødiske kalender, tilsvarer det vår 10. desember.

Hanukka feires til minne om rensingen av templet under Yehuda Makkabeeren i 164 f.Kr. Den greske kongen Antiokus 4. Epifanes hadde vanhelliget templet på flere måter – bl.a. ved å ofre en gris på brennofferalteret. Den tidligere israelske diplomaten og utenriksminister Abba Eban (1915 – 2002) har kalt dette for «Aktiv og misjonsbevisst hellenisering». Da makkabeerne klarer å gjenerobre templet, var det bare nok olje igjen til å tenne den syv-armede lysestaken, menoraen, for en dag. Men et under skjer, og lysestaken lyser i hele åtte dager, som var den tiden de trengte for å produsere og innvie ny olje. Det ble en slags repetisjon av det som skjedde med oljekrukken i Sarepta som vi kan lese om i 1 Kongebok 17. Hele historien om hanukka og makkabeerne finner du i 2. Makkabeerbok (Apokryfe bøker til GT fra ca 200 f.Kr.).

I 2. Makk 10,8 står det: «Ved offentlig forordning og etter felles vedtak bestemte de at det jødiske folk hvert år skulle feire disse dagene.» (Dette minner en god del om innstiftelsen av Purim-høytiden som vi kan lese om mot slutten av kapitel 9 i Esters bok.) Disse dagene er de åtte dagene av hanukka og Johannesevangeliet forteller oss at Jesus kom til templet til høytiden, en høytid jødene feirer den dag i dag. I noen grad kan den minne om vår adventsfeiring – jødene tenner da et lys hver dag på en 8-armet lysestake, som også har et ekstra lys, som gjerne står litt høyere enn de andre – staken kalles en «hanukkiah». De åtte lysene symboliserer åtte dager som lampen i tempelet lyste – det niende brukes til å tenne de andre lysene med og symboliserer den lille oljekrukken som varte i åtte dager. Det lille ekstra lyset kalles for «Shammesh» som betyr «tjener». Hannuka-festen varer i åtte dager og for hver dag tennes et nytt lys. På den åttende dagen lyser det fra alle åtte lysene, men det niende slukkes – det har nå gjort sin tjeneste for dette året. Lyestaken skal brenne minst ½ time hver dag. Når lysene tennes ber de til Gud og synger sammen. Og de voksne forteller barna om de modige makabeerne. Under denne høytiden spises det mye god mat, kaker – ikke minst noen tradisjonelle smultboller - og godteri. Og det deles ut gaver.

Det er en stor opplevelse å vandre rundt i Jerusalems gater under denne høytiden og se alle hannukiah-stakene som er tent – noen befinner seg også utendørs. Det er ikke utenkelig at hannukiahen er opprinnelsen til vår adventstake.

Tempelet ble gjeninnviet av makkabeerne den 25. dagen i måneden kislev i år 164 f.Kr., etter å ha vært urent i tre år. Makkabeerne hadde gjort opprør mot helliniseringen som det jødiske folk ble tvunget inn i. Den hellenistiske kulturen hadde vært en enorm utfordring for jødene. De makkabeiske krigerne ville heller ofre livet enn fornekte Israels Gud, og i en svært kritisk tid reddet de jødedommen. Derfor handler hanukka-historien om tempelet, Jerusalems sentrale midtpunkt. Makkabeeropprøret gir en uavhengig jødisk stat i hundre år, inntil romerne erobrer landet i år 68 f.Kr. Tempeltjenesten var gjenopprettet, men indre strid mellom pro-hellenister og anti-hellenister viste seg å bli krevende å håndtere.

Midt i vår adventsfeiring dette året skal jøder igjen feire hanukka til minne om gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem for over 2000 år siden. Samtidig er vi vitne til røster som stadig hevder og gjentar at det aldri har stått noe tempel på Moriah-høyden i Jerusalem. Og de samme stemmene prøver å overbevise verden om at det ikke er noen forbindelse mellom Tempelplassen, Vestmuren (klagemuren) og det jødiske folk. Det er lovløshetens og løgnens ånd som blir stadig sterkere i vår tid. Dette må få vekke oss opp slik at vi ser den åndskampen vi står i vedrørende Israel og Jerusalems plass og rolle i Midt-Østen, ja hele verden. Så kan det være fristende å tenke at slike absurde utsagn faller på sin egen urimelighet. Men de gjentas stadig og blir i relativt liten grad motsagt av land som f.eks. Norge, noe som innebærer at faren øker for at noen kan komme til å tro på denne løgnen, om det blir gjentatt mange nok ganger i beste Goebbels-stil. Og det er ikke bare en trussel mot jødene og jødedommen – men også mot verdens kristenhet. Jesus var stadig i dette tempelet som mange sier aldri har eksistert – ja, Jesus sa endog at det var her han måtte være slik det står i Luk 2,49.

Vår konklusjon må følgelig bli at det ikke er mange som feirer jul i Israel – selv om høytiden feires i de kristne menighetene i Israel – og muligens i noe mindre grad i messianske forsamlinger. Men det sentrale for oss alle, uavhengig av våre feiringer, må være at vi ser Lyset – Jesus Messias – verdens lys. Uansett hvor mørkt det måtte bli her på jord så er lyset fra Ham sterkere. Jødenes Messias er kommet – det var Ham som de snakket med på tempelplassen i Joh 10. Og Han er også Messias for oss hedninger. «Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier.» Rom 11,34.

«Må alle, alle Ham se!»