«Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, da han ble en forbannelse for oss» (Gal 3,13).

Selve ordet forbannelse inneholder noe forferdelig. Det er et uttrykk for alt det onde som Herren i loven, truer synderen med. Som ordet velsignelse inneholder all Guds nåde, og alt det gode som Gud i sin kjærlighet vil øse ut over sine venner, så inneholder ordet forbannelse det stikk motsatte. Det er uttrykk for all den guddommelige vrede og avsky som hviler over Guds fiender, og for alt det onde som han i denne sin vrede, har makt til å føre over dem.

Hadde det nå stått at Kristus var blitt forbannet for å frikjøpe oss, ville også det vært forferdelig. Men nå står det ennå mye sterkere at han ble en forbannelse – ble selve forbannelsen. På samme måte heter det i 2. Kor 5,21, at «han som ikke kjente til synd, har han gjort til synd for oss». Ikke alene ble all synd lagt på ham, men han ble gjort til synd!

Med disse sterke uttrykk vil Den Hellige Ånd si oss at Kristus så helt ble gjort til ett med oss, vår synd og straff, at han kunne sees på som forvandlet til synd og forbannelse – ja, med rette kalles selve synden og forbannelsen. Dere er dyrt kjøpt!

(Fra «Kristus – vår rettferdighet», 9.dag)