Natt-toget larmet ut av mørket og inn på en stor opplyst stasjon, stanser med et rykk i vognsettet, og det blir helt stille noen øyeblikk. Men like etter hører du en merkelig banking. Du lytter. Nærmere og nærmere din egen vogn kommer disse hammerslag mot togsettets mange hjul.

Og så har mannen med uniform og hammeren nådd din vogn. Et lite slag mot det første hjul. Så et øyeblikks stillhet mens mannen lytter: Det skulle vel ikke være noen svikt, noen brist eller skade – en liten revne i stålet som senere utpå natten kunne lede til store katastrofe – hele togsettet utfor et stup.

Det er «sjelenes hyrde og tilsynsmann» som kommer langs vognsettet nå som vi føres inn i lyset – et lite opphold før vi drar videre. Han som skriver disse blader, vil i alle fall be om det, –

Denne «sjelenes hyrde» har den guddommelige hammer i sin hånd. Han vil lytte etter brist og skade når vognsettet er kommet til ro i det sterke lys det føres inn i. – Og fortelle oss det – før vi haster videre.

Det hender ved slike nattstopp at en vogn koples ut og blir kjørt inn på et sidespor for å undersøkes nærmere. Mannen med hammeren fant ikke den retteklangen. Det var en skade et eller annet sted. –

Er det han som skriver dette, Herren må kople ut ved denne stopp i det guddommelige overlys –?

Eller er det deg –?

Det indiske hav, i november 1952. 
Asbjørn Aavik
Forord i boken Åndens Tempel Kom første gang ut i 1953