Kurt Koch ramser opp en rekke symptomer på store demoniske belastninger eller rett ut besettelse som arter seg temmelig likt fra tilfelle til tilfelle. Det er iøynefallende at hvert enkelt av disse symptomene er karakteristisk trekk for vårt avkristnede samfunn som helhet. Det dreier seg i første rekke om motviljen mot, eller den regulære skrekken for alt som har med bibelsk kristendom å gjøre, da særlig de irrasjonelle blokkeringene som oppstår overfor bibellesning og bønn. I tillegg kommer hangen til banning og blasfemi, seksuelle utskeielser og perversjoner, henfallenhet til alkohol og andre rusmidler, samt tilbøyelighetene til raserianfall og voldshandlinger. Mørkemaktenes infiltrasjon i den «etterkristne» verden har karakter av en veritable besettelse.

I Det nye testamente har det alltid stått at det skulle komme en slik fase i historien: i de siste dagene for denne verden (verdensorden), på terskelen til Kristi gjenkomst.

Det er også andre tegn i tiden som taler høyt om den nåværende tidsalder er inne i sin siste, akutte krise. Det spesifiserte Jesus særlig i sin eskatologiske tale på Oljeberget, samt alle Bibelens profetier. Det ligger utenfor rammene for denne framstillingen å gå inn på enkelheter: At Israel skal gjenoppstå som nasjon i Det hellige land og med Jerusalem som hovedstad (Luk 21,24), og at evangeliet skal forkynnes over hele jorden ved hjelp av moderne kommunikasjonsmidler (Matt 24,14). men bak tallrike, konkrete forutsigelser, ligger den ene og samme grunnprofetien: en veritabel storm av demoner i hele verden, djevelen som raser fordi han ser at hans nederlag nærmer seg, en forførelsens og frafallets tid i særlig forstand, der løgnen og kjærlighetsløsheten (synden) seirer over alt. Og at disse forutsigelsene er spesielt aktuelle i den tiden som betegnes som nyere og nyeste tid, skal man ha stor fantasi for å være i stand til å overse.

«Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider,» skriver Paulus til Timoteus. Selv har han martyrdøden for øye.

«For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldrene, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft.» (2 Tim 3,1-5) 

(Fra «Åndenes kamp»)