Artikel nr 15 fra blad nr 3-2020
Emne: Bladklipp
Før Jesus kommer igjen


Velkommen
Les artikler
Taler - nye
Taler - arkiv
Taler - YouTube  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss

Av Carl Fr. Wisløff

Ja, du har sagt at du kommer,
Ja, du har sagt du er nær!
Herre, vi venter din sommer,
Oppad mot hjemmet vi ser!

Tanken med dette bibelforedraget er å vise til noen hovedtrekk fra Bibelens rike og mangeartede vitnesbyrd om tiden før Herren kommer. Det er et stort emne, altfor stort til å kunne utredes fullt ut i èn bibeltime. Jeg vil ikke engang forsøke på det. Men noen hovedtanker, noen grunnlinjer som viser oss perspektivet i det som forestår, det vil vi forsøke å finne.

Bibelen har tre korte ord som på en måte sammenfatter budskapet. Bibelen sier: Han kommer! Det er det Gamle Testamentets ord som peker fremover. I fra syndefallets dag lyste løftet om kvinnens sæd som skulle knuse slangens hode (1 Mos 3,15). Han kommer!

Det andre korte ordet lyder: Han er kommet! Det er budskapet i det Nye Testamentet. Han kom i tidens fylde. Da sendte Gud sin Sønn for å frelse oss, for å bære våre synders byrde og gjøre alt godt som vi hadde forbrutt.

Vi finner også en tredje setning i Bibelen: Han kommer igjen! Det er det Nye Testamentets ord som peker fremover, og som taler om det vi har i vente. Han kommer igjen!

Bibelen taler ikke bare i all alminnelighet om en Gud som er kjærlig og nådig. Den viser oss den allmektige Gud som griper inn i menneskenes historie med sine veldige gjerninger. Han har skapt alt. Han tente håpets stjerne på syndefallets dag. Han utvalgte Abraham og førte ham til løftets land. Han gjorde Israel til sitt folk, han sendte profetene – og i tidens fylde sendte han Sønnen, sin egen enbårne Sønn, for å bli vår frelser idet han gjorde soning for våre synder på korset, Gal 4,4. Han reiste Jesus opp fra de døde – og han har lovet at Jesus skal komme igjen, Apg 1,11. Til sist skal dette verdens-løp avsluttes, den siste store dommen skal komme – og det skal bli nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor, 2 Pet 3,10-13.

Nå vil vi reise et spørsmål: Hva slags bilde er det Bibelen tegner for oss når den taler om tiden før Jesus kommer igjen? Er det et lyst bilde? Sier Bibelen at livets og lysets krefter etter hvert skal overvinne dødens og mørkets makter, skal kristendommens surdeigsmakt etter hvert gjennomsyre folkeliv og menneskeliv, slik at verden forvandles til et Guds rike?

Svaret er nei, og atter nei. Bibelen tegner et mørkt bilde av tiden før Jesu gjenkomst.

La oss ta for oss kap.24 hos Matteus. Der viser Jesus oss noen tegn som skal vitne om at enden er nær.

Først taler han om tegn i naturen.

«Men straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes» (v.29). Det tales også om jordskjelv og store naturkatastrofer som skal komme. Det er som om hele naturen er i veer. Det er som veldige krampetrekninger i hele naturen før Jesus kommer igjen. Det viser Bibelen oss her klart og tydelig.

For det andre er det tegn som sier hva som skal skje i folkelivet. «Dere vil høre om krig og rykter om krig.... For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike» (v.6-7). Det er de samme krampetrekninger og de samme rystelser i folkelivet som i naturen forut for Jesu gjenkomst.

For det tredje taler Jesus om tegn som hører hjemme i kristenheten, den synlige kirke. «For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig» (v.23-24). Likeledes i v.4-5: «Se til at ingen fører dere vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill.» Vær våkne, sier Herren. Vær våkne!

Det er ikke noe lyst bilde Jesus viser oss. Og når vi ser verdenssituasjonen i dag, er det mange tanker som melder seg.

Jeg tenker på folkelivet rundt omkring i verdens land. Det har vært så mye tale om den voldsomme befolkningseksplosjonen. Det har aldri levd så mange mennesker. Det er vel langt flere hedninger i India i dag enn da verdensmisjonen begynte for alvor for over 150 år siden. På samme måte i Afrika. Til tross for de landevinninger misjonen har gjort, til tross for de kristne kirkesamfunn som står der mange steder som vitnesbyrd om at Gud holder sine løfter. Hvordan skal vi forstå dette?

Jeg må bekjenne at hvis jeg trodde det var Bibelens ord at kristendommen skulle forandre verden, da ville jeg anse det hele for en stor fiasko. For det har ikke gått på den måten. Det er ikke det Bibelen stiller oss i utsikt heller.

Bibelen taler om at Gud besøker alle folk med evangeliet. Det er et sterkt ord om det i Apg 15,14, som for meg er nøkkel til å forstå det som skjer omkring oss nå. Det er Jakob som taler: «Simon har fortalt hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn.» Engelske oversettelser, både den gamle King James og nyere oversettelser og likeså den amerikanske Revised Standard Version, oversetter annerledes. Det står der at «Gud besøkte hedningene for å ta ut av dem et folk for sitt navn.» Etter min overbevisning er det den riktige oversettelsen og den riktige forståelsen så vel av dette sted som overhode av det Nye Testamentes budskap om hva som skjer. Denne verden ligger i det onde. Den er bytte for onde makter som herjer menneskene. Verden går ikke imot noe bedre og bedre, men er i seg selv uforanderlig ond. Men det som skjer i denne tids husholdning er at Gud ved sine utsendte vitner besøker alle folk med evangeliet for å ta ut av alle folk ett folk for sitt navn. Det er den troende menighet av jøder og hedninger.

Derfor skal de mørke aspekter og de store vanskeligheter som vi står overfor i dag, på ingen måte ta motet fra oss. Vi synes det er vanskelig, det er motstand, det er åndsmakter som farer ille med oss. Vi ser diktaturstater oppstå og gjøre det så uhyre trangt for de troende mange steder. Vi vet ikke hva morgendagen skal bringe noen av oss.

Men la oss ha den sak klart for øye: Det kan ikke bli vanskeligere enn Jesus har sagt på forhånd at det skal bli. Han har ikke lovet oss ubrutt seier, som vi uten videre kan se og demonstrere. Det skal alltid være et troens vågestykke å slutte seg til hans fylking på jorden. For det som skjer, som er synlig for troen, det er at Han besøker alle folk med sitt evangelium og tar ut av alle folk ett folk for sitt navn.

Jeg kan ikke gå nærmere i detaljer om all den motstand og alle disse vanskeligheter vi her har lest om. La meg bare nevne noe av det viktigste Bibelen varsler om. Så må enhver av oss se om han synes at det stemmer og om det er noen av disse tegnene som vi ser oppfylt i dag.

Jeg fester meg ved 1 Joh 4,1-3: «For mange falske profeter er gått ut i verden. På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud.» Jeg ser dette sammen med 2 Kor 11,4 hvor apostelen varsler om en alvorlig sak: «For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt - da tåler dere det så gjerne.» Det er det vi faktisk ser omkring oss på alle kanter. Det tales om Jesus, men er det Bibelens Jesus som forkynnes? Får vi høre et fulltonende budskap om Ham som er sann Gud, født av Faderen fra evighet, og tillike sant menneske, født av jomfru Maria. Dessverre nei, ikke alltid. Får vi høre at Guds Sønn led døden for oss og betalte vår syndegjeld hos Gud? Ikke alltid, dessverre. Det hender at vi blir avspist med en Jesus som ligner mer en vismann og et edelt forbilde enn det Guds lam som bar verdens synder.

Jeg taler ikke nå om den såkalte Jesus-vekkelsen. Jeg vet ikke nok om den – en får inntrykk av at det er forskjellige retninger og tendenser, noe synes å være godt, andre blir det advart mot av folk som kjenner nøye til sakene. Jeg sier: La oss prøve alt på det budskap som forkynnes!

Vi leser i Judas` brev om hvor alvorlig situasjonen skal bli: «Men dere, kjære: Husk de ord som vår Herre Jesu Kristi apostler før har talt! For de sa til dere: I den siste tid skal det komme spottere som farer fram etter sine ugudelige lyster» (v17-18). Apostelen tenker sikkert ikke her på verdens mennesker, for de vil alltid leve etter sine lyster. Men han tenker på det som er så mye mer alvorlig, nemlig at det innenfor kristenheten, blant dem som bekjenner Jesu navn, skal komme slike som lever etter sine lyster i stedet for etter Guds ord. Jeg er ikke i tvil om at dette hører med til endetidsperspektivet. Guds ords autoritet står ikke lenger urokket blant bekjennende kristne slik som det skulle være. Det har skjedd en aldeles utrolig nedvurdering av Guds ord, samtidig som det selges flere bibler enn noen gang. Den statistikken er dessverre ikke noe bevis på at Guds ords autoritet er tilsvarende sterk.

Et konkret eksempel taler kanskje mer enn mange ord. I er velrenommert blad leser jeg et intervju med noen unge mennesker. Det er en ung dame som er forlovet og skal gifte seg. Men først skal de da leve sammen en stund for å se om de passer sammen. Dere må passe på så dere ikke får noen barn, da vel, sier intervjueren. Ja, vi får vel det, sier hun. Det alvorligste ved dette var at den samme damen ga seg ut for å være en kristen. Det spørres ikke lenger etter hva Guds ord sier, men etter hva som er opportunt, etter hva som etter menneskelig beregning er rimelig og hva en kan makte. At Guds ords autoritet på denne måten er rokket, hører med til endetidsperspektivet.

Videre vil jeg peke på noen merkelige skikkelser som trer frem der hvor Bibelen taler om de siste ting. Vi ser kanskje ikke konturene tydelig ennå, men vi skimter dem på forhånd som om de allerede var det. Vi leser om dem i Joh.åpenb. I det 13. kapittel finner vi et ord som skulle få oss til å bli dypt alvorlige til sinns. Det gjelder Dyret som står frem av avgrunnen. «Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde ti horn og sju hoder. På sine horn hadde det ti kroner. Og på sine hoder hadde det spotte-navn» (v.1).

Det kan ikke være tvil om at dyret er den siste tids verdenshersker, en politisk diktator som har all makt og bruker den. Han bruker den til å kneble og motarbeide, ja, til å drepe Guds venner. Det er nemlig her vi også finner det alvorlige ordet om dyrets merke: «Det utvirker at det blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og treller, et merke i sin høyre hånd eller på sin panne, og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket: dyrets navn eller tallet for dets navn» (v. 16-17).|

Det er underlige ord som først oppfyllelsen skal klargjøre for oss. Da skal vi se det slik Jesus selv har sagt det på forhånd: «Og nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer» Joh 14,29.

Men var det ikke som vi hadde et lite forvarsel vi som opplevde den siste verdenskrigen. Den troende har ikke annet å gjøre enn å minnes det første bud: «Du skal ikke ha andre guder». Det er denne antikristelige skikkelse Paulus taler om i 2 Tess 2,3-4, hvor han taler om denne som setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud. «For først må frafallet komme, og syndens menneske bli åpenbart, fortapelsens sønn. Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og utgir seg selv for å være Gud».

Antikrist er mennesket som tilber seg selv idet det tilber verdensherskeren. Menneskets selvforgudelse vokser til en uhyre potens, alle mennesker skal beundre dette Dyret, og ingen kan begripe seg på de få kristne sjeler som kan finne på å gå imot noe så stort og enestående.

Her er det mange spørsmål. Jeg kan ikke svare på dem alle sammen. Men det som er sikkert, og som Bibelen klart viser oss, det er en tid hvor alt legger seg til rette for en stadig sterkere konsentrasjon av makt, inn til den dag kommer at en sterk hånd griper alt sammen. Det er villdyret fra avgrunnen som forguder seg selv og som forgudes av menneskene, men som forfølger de troende.

Når vi med hjelp av Bibelen ser fremover og prøver å få klarhet i hva som skal skje, ser vi en annen skremmende skikkelse. I Åp kap.17,1 leser vi om «den store skjøgen, hun som sitter over de mange vann». «Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen, og smykket med gull og edelstener og perler. I sin hånd hadde hun et gullbeger, fullt av styggedommer og av hennes horelivs urenheter. På hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden. Jeg så kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod. Og jeg undret meg storlig da jeg så henne» (v.4-6).

Hvem er dette? De kommentarer som er kommet ut i den senere tid, svarer så vidt jeg kan se enstemmig: Denne kvinnen, Babylon den store, er verdenshovedstaden i det antikristelige rike i den siste tid. Byen Rom er forbildet, verdenshovedstaden som i grunne alltid har hatt og vil ha noe ugudelig og antikristelig over seg. Til støtte for denne tolkningen peker man gjerne på v.18: «Kvinnen som du så, er den store by som har kongedømme over kongene på jorden».

For min del har jeg aldri kunnet slutte meg til denne tolkningen. Jeg tror at den eldre forståelse som vi finner hos Luther og andre tolkere, er den riktige. De hevder at den store skjøge er den verdsliggjorte kristenhet i den siste tid. I stedet for å være jomfru for Herren, Herrens brud, er den falske kirke falt fra. Den er blitt en horkvinne, en skjøge. Vi skal ikke la oss forundre over at denne er kalt en by. Der er et gammeltestamentlig sidestykke til det. Hos profeten Jesaja 1,21 står det om Jerusalem: «Å, at den er blitt en horkvinne, den trofaste byen! Den som var full av rett, der rettferd hadde hjemme, og nå – mordere!» Jerusalem, Herrens menighet, er blitt en horkvinne. Det gjelder også den frafalne kristenhet. Det passer helt inn i alle disse andre ting vi har pekt på her.

For de som vil studere dette spørsmålet nærmere viser jeg til stiftsprost J.H.H. Brochmanns fortolkning til Åpenbaringsboken i Lutherstiftelsens eldre bibelverk.

Paulus sa noe som sikkert forferdet de eldste i menigheten i Efesus. Han sa: «Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg» Apg 20,29-30. Det skal altså i lederstillinger fremstå menn som fører forvent tale for å lokke de troende etter seg. Våk derfor!

Fortsetter i neste nummer (nr. 4)