Vår Herre Jesus Kristus ble pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravd. Slik er Jesu lidelse og død for våre synders skyld formulert i vår trosbekjennelse. Disse stikkordene er et kort sammendrag av vår Herre og frelser Jesu Kristi lidelseshistorie, slik vi finner det nedtegnet mot slutten av de fire evangeliene.

På slutten av sitt første brev til menigheten i Korint minner apostelen Paulus dem på hva slags sannheter han hadde forkynt for dem, som hovedpunkter i troens ord. Han skriver: ”Jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok (av Herren): At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet” (1 Kor 15,3-4 a) . Sammen med oppstandelsesbudskapet var dette den forkynnelsen de kom til tro ved, og, som han sier,” ved dette evangelium blir dere også frelst dersom dere holder fast ved det ord jeg forkynte dere.” Når han ser den fullbrakte gjenløsningen av en fortapt menneskeslekt i Skriftens lys, utbryter han: ”Dere er dyrt kjøpt!” (1 Kor 6,20).

Jesu kors og død og smerte vitner for oss hva det kostet Gud å forlike verden med seg selv. ”Han gjorde fred ved hans blod på korset.” (Kol 1,20). Vår frelse har kostet et hellig og uskyldig lams blod.

”For uten at blod blir utgytt, skjer ingen forlatelse.” (Heb 9,22).

Det er Jesus Kristus som er offerlammet. ”Dere er kjøpt fri … med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.” (1 Pet 1,19).

Hva har din og min frelse kostet?

1. Gud i himmelen ”sparte ikke sin egen Sønn, men gav han for oss alle.”

2. Guds egen sønn ”gav avkall på å være Gud lik og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse.”

3. Han ble lagt under loven ved blodig omskjærelse da han var en 8 dager gammel baby.

4. Guds sønn ”ble prøvet i alle ting” – ikke minst gjaldt det djevelens fristelser - ”i likhet med oss.”

5. Han måtte som barn flykte til Egypt fordi Herodes ”lette etter ham for å drepe ham.”

6. Han kom for å frelse ”sitt eget folk, men hans egne tok ikke imot ham.”

7. Han ble derfor såret til tårer over Jerusalems skjebne fordi de ikke kjente sin besøkelsestid.

8. I Getsemane følte han døden og helvete i levende liv. ”Svetten ble som bloddråper som falt ned på jorden.”

9. I lidelsens stund opplevde han at hans venner kunne ikke våke en time sammen med ham.

10. En av vennene hans forrådet Menneskesønnen - uskyldig blod - med et kyss.

11. Da soldatene førte ham bort, forlot alle disiplene ham og flyktet.

12. Han ble hånet og spottet og slått i ansiktet og spyttet på.

13. Hans eget folks øverste dømte ham til døden.

14. Hedningen Pilatus ”overgav ham til å korsfestes.”

15. Han som ikke visste av synd, og det fantes ikke svik i hans munn, som ikke skjente igjen da han ble utskjelt, og som ikke truet da han led - han ble med bitre og ubarmhjertige rop dømt til å henge mellom forbrytere.

16. Kristus ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: ”Forbannet er hver den som henger på et tre.”

17. Han ble sin Far lydig inntil døden, ja til døden på korset. – Han sa: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd.

18. Til sist ble han lagt i en grav som var hogd ut i berget.

Så har vi hørt på Jesu lidelse og fornedrelse - og kan ikke forstå hvor ubarmhjertige disse menneskene var som gjorde så mye vondt med Jesus.

Han døde for alle menneskenes synder

Vi forstår ikke Judas som forrådet ham. Heller ikke disiplene som flyktet. Eller Peter som fornektet ham. Soldatene som spottet. Pilatus som dømte ham tross han ingen dødsskyld fant hos ham. Folket som ropte: Bort, bort med denne og gi oss Barrabas løs! Enda Pilatus hadde vist ham fram og prøvde å vekke medlidenhet for ham: ”Se dette menneske. Skal jeg korsfeste deres konge?”

Vi har så lett for å gråte over ham som går der og sleper korset på en forslått og blodig rygg - med tornekronen presset ned over hodet.

Vi har så lett for å rette harmen på de andre - på Judas, på Peter, på jødene, på Pilatus og soldatene. Og på røveren som midt i sitt skjebnefellesskap med Jesus gir seg til å spotte sin medfange.

Saken er bare den at vi - som syndere – ganske enkelt kan bytte plass med alle disse. Også du er delaktig i korsfestelsen av herlighetens Herre. Du er ikke et hår bedre enn disse. Først i dette lyset er det mulig å forstå hva din frelse kostet!

For han døde også for dine synder. Han ble en forbannelse for din skyld. Det var da jødene på pinsedagen fikk det inn over sin samvittighet at de hadde korsfestet Herlighetens Herre, at det stakk dem i deres hjerter, og de spurte: Hva skal vi gjøre?

Men vi vil så gjerne vri oss unna ansvaret. De andre, ja. Til nød også Peter. Men ikke jeg. Jeg har da aldri vært med i flokken som roper: Korsfest, korsfest ham!

Slik tenkte nok også Peter: Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt! - Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og død! Uten å fornekte deg.

Pilatus tok en annen vri. Etter å ha blitt overtalt til å utøse uskyldig blod, gikk han ut og vasket hendene og sa: ”Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod! Se dere dertil.”

Nei, kjære Pontius Pilatus, ikke et eneste menneske er uskyldig i Jesu Kristi død. Ingen kan vri seg unna det ansvaret. Alle har vi syndet og står uten ære for Gud. Derfor måtte han også gi livet sitt for oss alle.

”Når én er død for alle, så har de alle dødd.” 

Å, la aldri noensinne 
korsets tre meg gå av minne, 
som deg, verdens fyrste, bar! 
Men la kors og død og smerte 
tale, rope til mitt hjerte 
hva min frelse kostet har.