Artikel nr 01 fra blad nr 2-2020
Emne: Påske
Det moderne holocaust


Velkommen
Les artikler
Taler - nye
Taler - arkiv
Taler - YouTube  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss

Av Eivind Gjerde

Den 27. januar er den internasjonale holocaustdagen. Det er en minnedag for alle ofrene for de tyske nazistenes folkemord på jødene under den andre verdenskrigen. Den 27. januar er valgt, fordi den dagen i 1945 frigjorde Den røde arme fra Sovjetunionen de ca. 7000 fangene som var igjen i den største og mest beryktede av de tyske konsentrasjonsleirene, nemlig Auschwitz-Birkenau i dagens Polen. Den internasjonale holocaustdagen ble opprettet etter en resolusjon i FNs sikkerhetsråd 11. november 2005.

Over 6 millioner jøder, menn, kvinner og barn ble drept uten nåde av for bare en eneste grunn. De var jøder. Ingen vet nøyaktig hvor mange som ble drept, men det store antallet er for rystende til å fatte. Det som er helt sikkert, er at Gud på dommens dag skal kalle frem hver eneste jøde fra deres graver, når han skal holde nazistenes avskyelige gjerninger frem for dem. Deretter skal de ugudelige nazistene kastes i den evige ilden, der de skal pines dag og natt i all evighet sammen med Satan og hans engler.

Vi må aldri glemme holocaust. Vi må minnes og ta lærdom av det som skjedde under nazistenes barbari. Deres bestialske folkemord på jødene, var i første rekke ett demonisk angrep på Gud. Det var ett forsøk på å utslette det jødiske folket slik at Bibelens profetier om folkets gjenreising og omvendelse skulle hindres. Nazistene var Satans redskap i en listig plan for å hindre Jesu gjenkomst som Sions redningsmann.

I dag står vi oppe i et nytt ugudelig massemord. Barnet i morsliv slaktes rundt om på hele kloden. Tallet på foster som er drept i morsliv er forferdelig høyt. Bare i Norge er det drept omtrent en halv million barn siden loven av abort ble innført i 1978. Vi kan med full rett få kalle dette for det moderne holocaustet. De små menneskebarna skapt i Guds bilde med uendelig verdi og som Jesus Kristus gav sitt liv og blod for å frelse, er fritt vilt om mor og far bestemmer seg for å drepe det. Lege og sykepleiere står klar til å drepe og de dreper. At de tør! At mor, far, leger og sykepleiere tør! På dommens dag skal de få møte sine ofre igjen, før Jesus Kristus roper til dem: «Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans.» Matt 25,41. Det samme skal han si til politikere, såkalte kirkeledere, prester og andre som har forsvart og støttet denne ulov, dette himmelropende nidingsverk. Oldkirkens teologer kalte med full rett fosterdrapet for ”det store mordet”. Det er ”det store mordet”, for det er det totale overgrep mot de helt ut hjelpeløse. Fosteret har ikke den minste mulighet til å forsvare seg mot drapslegenes instrumenter.

På denne bakgrunn blir det mer enn underlig å lese følgende på organisasjonen Menneskeverd sin nettside: Mandag 3. februar 2020 mottok Kristin Clement Livsvernprisen 2020 som blir delt ut av organisasjonen ”Menneskeverd”. Hun får prisen for sitt lange engasjement for menneskeverdet.

I et intervju på samme nettside, forteller hun at hun er tilhenger av loven om selvbestemt abort, men ser på loven som et nødvendig onde. Hun uttaler:

”Abort er og blir et etisk dilemma, som ingen ennå har «løst». Det er en konflikt mellom to parter, og uansett hva man velger å kalle det – om det er et embryo, en «celleklump», et foster eller en person – så innebærer abort at man tar liv, eller i det minste et spirende liv. Det er mulig det er etisk uproblematisk for noen, men det kan umulig være «feil» å betrakte det som et etisk problem”. (https://www.menneskeverd.no/2020/01/08/kristin-clemet-mottar-livsvernprisen-2020/)

Kristin Clement har gjort mye bra arbeid for menneskeverdet i Norge. Det er det lite tvil om, men at hun skal få Livsvernsprisen når hun er tilhenger av loven om selvbestemt abort, den verste tenkelige av Norges lover som krenker menneskeverdet, er et stort paradoks. Fosterdrapsloven som ble innført i Norge i 1978 har som nevnt ført til drap på ca. 500 000 barn i morsliv.

Sitat viser en typisk politikeruttalelse. Abort eller fosterdrap er ikke noe etiske dilemma som ingen har løst. Abort er drap på det mest uskyldige og forsvarsløse menneskeliv som tenkes kan. Etikken skulle være helt klar. Alle foster har krav på beskyttelse fra unnfangelsen av og ut hele svangerskapet. Deretter har det fødte mennesket rett på beskyttelse helt til det dør.

Det er bare dersom det er fare for at liv kan gå tapt under ett svangerskap, at fosteret kan avlives. Men her som ellers gjelder regelen om at det liv som kan reddes, må reddes. Morens liv eller barnets liv.

Guds Ord verner om alt menneskeliv. Det femte bud lyder tindrende klart: «Du skal ikke slå i hel.» 2 Mos 20,13. Alle mennesker uansett kjønn, funksjonsevne og etniske opprinnelse er skapt i Den allmektige Guds bilde og har en uendelige og ukrenkelig verdi.

Nazistene fikk sin veldige dom i slutten av andre verdenskrig og i rettsoppgjøret etter krigen. Guds vil snart holde dom over fosterdrapets holocaust. Heldigvis blir det en dommens dag. Uretten og ondskapen skal få sin dom. Ikke noe menneske må tro at det kan forkaste Jesus Kristus, drepe barn i mors liv og så slippe unna dommen. Gud har ført og fører nøyaktig regnskap. Når Gud skal holde dom ved den hvite troen, skal gjerningenes bøker åpnes (Åp 20,11-15). Arme den ugudelige som må bære ansvaret for alle synder i tanker, ord og gjerninger, som han har krenket den allmektige Gud med. Den evige ild venter.

Men samtidig lyder ropet til alle syndere, også de som har drept barnet sitt og som har støttet disse mordene. Kom til Jesus Kristus og bekjenn ditt mord. Han vil tilgi deg og gi deg evig liv. Du skal slippe å stå til ansvar for dine blodrøde synder ved troen på Ham. Kom til Jesus Kristus i dag! Sier du nei til ham, må du møte Gud med hele sin syndebyrde og din ufattelige syndegjeld. Da går det evig galt.