Artikel nr 09 fra blad nr 6-2019
Emne: Trossannhet
«-Dette som har skjedd det som Herren har kunngjort oss.” (Luk. 2,15)


Velkommen
Les artikler
Taler - nye
Taler - arkiv
Taler - YouTube  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Axel Remme

Det var ikke tvil hos dem. Hyrdene visste og var sikre på hva de hadde hørt og sett, og hvor det kom fra. Derfor kunne de si: «- Dette som har skjedd», det som Herren har kunngjort oss

Det ligger en viktig nøkkel til å bli lukket inn i høytidens evangelium i dette utsagn. Forkynnelsen om Jesu Kristi fødsel i vår verden, kom direkte fra Herren. Den var bebudet allerede på fallets dag. (1 Mos 3,15) I Den gamle pakt ble Messias komme varslet mange ganger ved forskjellige profeter og talt om «på mange måter». (Heb1,1)

Men da «det skjedde», ble budet om hans fødsel kunngjort «av Herren». Det måtte bringes direkte fra himmelen. I sannhet en himmelsk- og himmel-sendt beskjed. Et budskap fra oven, fra Gud selv. Hyrdene som brakte det videre, hadde hørt og forstått meldingen. Og de hadde også sett budbæreren, «en Herrens engel». De visste hvor det kom fra og hvordan det kom.

Grundig og tydelig informert, og med sikker forvissning om budskapets innhold og ekthet, kunne de ta den rette avgjørelsen for sin egen del og for alle i kommende tider de derved ble det rette eksempel for. De hadde vært i Herrens nærhet og lysglans og blitt overveldet og overbevist. Og de fikk «syn for sagn». Det de hadde hørt, fikk de også se.

Det største som er kunngjort har Herren selv sendt bud om: «I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by.» Det er budskap om et mektig og for all tid ufattelig under: Guds Sønns mennesketilblivelse. (Inkarnasjonen. Det vil si Messias fødsel i verden). «Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss.» (Joh 1,14) Allmaktens Herre «ga avkall på det å være Gud lik, kom «i menneskers liknelse», «ble funnet som et menneske», «tok en tjeners skikkelse på seg». (Fil 2,6-8)

Det underlige er at selv om den største autoritet står bak denne kunngjøringen, er den møtt med en utstrakt skepsis og likegyldighet. Som om det skulle være en beskjed fra mennesker eller at det gjaldt kun en historisk interessant begivenhet. Denne uberørthet har sin årsak blant annet i at en neglisjerer og glemmer hvem som er avsenderen og så blandes nisse-vas og kommersielle interesser med budskapet. Det er gjort så ordinært og folkereligiøst tilpasset at innholdet i høytidens symbol, sang og forkynnelse blekner og svinner.

Denne veldige, overordentlige og avgjørende kunngjøring blir bare tatt på alvor når en hører det som Guds ord og følger det. Før den blir mottatt som himmelbeskjed, direkte fra Herren, blir den verken til åpenbaring eller til frelse. Det samme gjelder hver gang en hører Guds ord. Det kommer alltid an på om det blir mottatt som Herrens beskjed og kall.

Vi bør merke oss at dette budskap, som handler om «en glede for alt folket», gjelder ”en frelser”. Altså en redningsmann, en som kommer til unnsetning i vår ytterste fare og nød. En som er i stand til å gripe inn, befri og forløse. Jesus er alt dette. Han kom med redning i vår verste fare og hjelpeløshet. Med sitt nærvær, hellige liv og offer, var han «en soning for våre synder og det ikke bare for våre, men også for hele verdens». (1Joh 2,2)

«En frelser» og behov for frelse, er en hovedsak i Bibelen og skal være det i forkynnelsen. Men det er dessverre blitt slik at begrepet «frelse» og at det for alle er avgjørende nødvendig å ta imot den, dempes eller ofte forties i forkynnelsen. Men dette er hovedsaken også i denne høytids evangelium!

For hver gang vi feirer Jesu fødsels fest, kommer denne kunngjøring fra Herren med sin sterke påminnelse og utfordring til oss alle. Tross den beklagelige nedgraderingen av budskapet og alvoret, er Herrens beskjed den samme. Essensen og hovedsak i budskapet er Frelserens komme og hans frelse «for alt folket».

Her viser hyrdene ved Betlehem den gang, det gode eksempel. De nyttet den viden og påminnelse de hadde fått, trodde budskapet, tok den rette beslutning og sa til hverandre: «La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd».

Merk deg at de ville gå for å se «dette som har skjedd». Det var ikke eventyr, fabler, ønsketenkning eller fantasier. Men det «har skjedd», og ble kunngjort av ham som vet alt og lot det skje, vår himmelske Far. Han ga og sendte sin enbårne Sønn til verden. (Joh 3,16 og 8,16)

Hyrdene sa ikke bare at de ville gå, eller kun ønsket det, men de gjorde det. Må vi være troende og lydige nok til å bruke den åpenbaring vi har fått av Herren! Da blir det virkelig høytidsglede i hjerte og hjem.