«For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, og ved ham forlike alle ting med seg selv da han gjorde fred ved hans blod på korset, - ved ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene". (Kol 1, 19 – 20)

I Jesus har det skjedd en grunnleggende forsoning. Rekkevidden er uendelig, for den forbinder himmel og jord. Forsoningsmidelet er blodet på korset. Gjennom det er det er det stiftet fred.

Kan vi undres over at et Guds barn elsker Jesus? Det er jo dypest sett det alt dreier seg om. Korsets blod har berørt alle. Derfor er det heller ikke noen som ikke kan bli frelst. Det er ingen synd i verden som Jesus ikke har kjent som sin. Han døde for våre overtredelser. Din og min frelse beror på et forhold mellom en Far og en Sønn. Da Sønnens blod ble utgytt under Faderens vrede, ble det stiftet fred mellom deg og Gud. Han forsonte deg med seg selv.

Blodet har ikke bare berørt alle, det har også berørt alle ting. Det er derfor de kan virke sammen til det gode for dem som elsker Gud. Det overgår hva vi kan fatte og forstå, men troen vet at det er sant. Derfor blir et Guds barns livsresultat dette: «Han har gjort alle ting vel». I alt og gjennom alt lar han deg få møte forsoningsblodet.

Forsoningsblodet gjelder ikke bare i vår levetid. Det står fast i evighet. Den lar himmel og jord møtes i et kors.

Alt i den himmelske verden minner deg om forsoningen. Gud ønsker å prises som den som ga sin Sønn som et sonoffer. Og Jesus skal opphøyes som det slaktede Guds lam. Allerede her synger vi sangen til Guds og Lammets ære. Når din tro omfavner forsoningen, gjennomtrenges din sjel av en guddommelig fred, en fred som er forbundet med blodet på korset.

Fred betyr forening. Slik som den korsfestede Jesus Kristus rekker sin ene hånd til deg og sin andre hånd til sin far. Begge hender er gjennomboret. Gud og du er forenet i offeret på korset. Du har det tilfelles med Gud at korset betyr alt for dere begge. 

(Oversatt fra dansk)