«For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget» (Heb 10,14)
Noen tror at de er i stand til å leve et modent kristenliv med det samme de er kommet til troen på Jesus. Dette er en misforståelse som kan få alvorlige følger.

En synder som tror på Jesus, eier en hel og full frelse. Det mangler ingen ting. Langfredag kunne Jesus ta en røver med til Paradis.

Hva ville ha skjedd om røveren var blitt tatt ned av korset i live, og han skulle ha fortsatt sitt liv på jorden?

Da måtte han vokse fra å være et barn i Kristus fram til manns modenhet. Det kunne ikke skje på en dag, heller ikke på en måned eller et år.

Gjennom hele livet skal et Guds barn bli helliggjort. Åpenbare og skjulte synder skal avlegges. Det gamle selviske mennesket skal dødes, og det nye skal vokse.

Mye nød og mange anfektelser er forbundet med denne kampen. Kjødet begjærer mot Ånden og Ånden mot kjødet. De to ligger nemlig i strid med hverandre.

Men denne kampen er helt nødvendig. Uten den dør det åndelige livet, og en kristen blir ikke helliget.

Men Gud har en forunderlig trøst å gi deg: Det er ikke din mer eller mindre vellykte helliggjørelse, som skal gjøre deg fullkommen. Det er med andre ord ikke din åndelige vekst som frelser deg.

Med ett eneste offer er du for alltid gjort fullkommen. Det offeret skal ikke du bringe, for det har Jesus brakt. Med det har han ført deg helt fram til frelsen, og han har gjort det for tid og evighet.

For en trøst som ligger i dette! Du synes ikke du vokser i hellighet. Tvert imot! Synden blir større.

Nettopp da får du hvile i at Jesus har frelst deg av nåde. 

(Fra «Ett er nødvendig» 29. november. Lunde Forlag)