De gamle hellige pleide å si at et menneske har tre fødselsdager. Først den dag da vi så dagens lys. Så dåpsdagen da vi ble født av vann og Ånd og kom inn i Guds rike. Den tredje fødselsdag er den salige dødsdag.

Når sjelen forlater legemet, går den like til Jesus i paradis. Den bæres av engler til Abrahams skjød og går inn til sin Herres glede. Den er skilt fra legemet, men desto inderligere forbundet med sin Frelser. Hva den før har trodd, det ser den nå. Hva den før har ønsket og håpet, det har den nå fått. Den salige sjel har forlatt alt det den hadde i verden, men har til vederlag fått alt som er i himmelen. Nå synger den sammen med alle de salige Guds lov og pris.

Det er ikke tvil om at de salige sjeler kjenner hverandre og omgås hverandre som englene. Når den rike mann som var i pine, kjente Lasarus, må dog de salige i himmelen kjenne hverandre. Sikkert tenker de også midt i all sin fryd og salighet på sine kjære i tåredalen, og bærer dem frem for Gud i sine bønner. De har dog beholdt kjærligheten til sine brødre og søstre i verden.

Den lære er falsk som sier at sjelen forgår med legemet og dør, inntil den blir levende sammen med legemet igjen. Heller ikke er det så at sjelen sover og intet forstår og føler og ser før den blir forenet med legemet igjen. Skulle sjelen sove utenfor legemet når den bestandig har vært virksom og aldri har sovet i legemet?

I paradis venter den salige sjel på legemets oppstandelse og den fullkomne herlighet. Sjelens øyne er opplatt så den skuer Guds herlighet. Legemets munn tier, men sjelen jubler og priser foran Guds trone. Tiden faller den ikke lang. Her er vi utenfor all tid. Tusen år er som en dag.

Det er dog et ukristelig vesen at mange mennesker sørger over sine, når de dør, verre enn hedningene. Skulle vi ikke tenke på hvilket bytte de salige gjør! Her er tornene. Hisset plukker de rosene. Vi må ønske dem til lykke og lenges etter å følge dem. Vi sitter ennå som fuglen i buret mens de er sluppet fri. Verden er dog ikke annet enn et fengsel, hvor legeme og sjel ligger fengslet i ulykkens bånd og korsets lenker. Når døden kommer, løser Gud lenkene. 

Verden er som et stormfullt hav. Er de så ikke lykkelige som har nådd det evige livs havn?

La oss i dette liv legge vinn på gode gjerninger, for disse skal følge de hellige! Som skyggen følger legemet vil gjerningene følge deg. Du kan ikke rive deg løs. Det blir et skrekkelig følge de ugudelige får til Kristi domstol.

Kunne vi kaste blikket inn i Guds himmel, ville vi glemme både verdens herlighet og verdens lidelse. 

«Bort jordiske lyster! Bort rikdom! Bort ære! 
Å gid jeg i himlen i dag måtte være!» 

(Fra «Sjeleskatt» Lunde Forlag 1988)