”Du Hellige Ånd som er gitt meg fra himmelen for at den evige Gud kan være nærværende i mitt hjerte, vik ikke fra min side et eneste øyeblikk!

Når jeg bedrøver deg, så tukt meg i kjærlighet og før meg til hvile i Frelserens favn,

når jeg er ulydig mot deg, så bøy meg på ny under din vilje,

når jeg faller i synd, så la meg ikke få fred, men la meg aldri savne trøsten i Jesu kjære navn,

når jeg blir tilfreds med meg selv og det jeg har gjort, så skap hunger og tørst etter Kristus i meg,

når jeg gjør din gjerning i egen kraft, så tilintetgjør det som er halm og strå, slik at bare Frelserens skikkelse blir frukten av min gjerning,

når livets ord blir steiner i minn munn og jeg er uten lys og salt, da må du salve meg på ny med kraften fra det høye!

Fader, Sønn og Helligånd – fullfør ditt verk!

Gjør min siste reise til en livets stund for meg og mine!”

Ja, jeg må bede 
Gjør du meg rede, 
rede ved aften eller ved gry! 
Da når du henter bruden som venter, 
løft også meg med dine i sky!

(S. Anker Goli, nr 866 vers 5 i Sangboken)

(Fra ”Evangeliet om Den Hellige Ånd”, side 120)