«Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet» (1 Joh 1,9)

Hvorfor er det så lite syndsbekjennelse?

Det kommer av at det er så lite syndserkjennelse. Erkjenner du ikke synden som synd, er det meningsløst å bekjenne den. Feiltrinn kan rettes opp. Det du ikke skulle ha gjort, kan du gjøre annerledes en annen gang. Feil og mangler kan utbedres.

Dypest sett er det egenrettferdigheten som alltid vil unnskylde synden. Ordet synd er et rystende ord. Det slår egenrettferdigheten i hjel. Derfor vil sjelefienden få deg til å velge andre ord for synd. Han hindrer deg i å få ditt regnskap gjort opp med Gud.

Synd som du ikke har erkjent, og som du derfor ikke har bekjent, kan du ikke bli løst fra. En trenger ikke en annens hjelp til det en selv kan klare å frigjøre seg fra.

Her har du grunnen til de mange uforløste kristne. De blir ikke forløst, fordi de ikke lar seg rense i Jesu Kristi blod. De sliter seg trette i mislykte forsøk på å forløse seg selv. Gleden over nåden kjenner de ikke. De priser seg ikke lykkelig over Jesus.

Er du en av dem, har du én vei å gå. Det er inn i lyset – Guds ords lys. Der blir alle ting kalt med sitt rette navn. Der blir du avslørt. Det er ikke bare de ytre handlingene dine og motivene bak dem som blottlegges. De «finere», skjulte syndene i sinnets mørke korridorer kommet for dagen. Du må bekjenne synden. De greier ikke å tie lenger. Det blir en nød for deg å få sagt Gud hele sannheten. Fra hjertets dyp stiger bønnen: »Gud vær meg synder nådig!»

I denne stilling kan du få høre Herrens vidunderlige ord. Ved å vise til sin rettferdighet forsikrer han deg at syndene dine er tilgitt, og at du er renset fra all urettferdighet. Gud kan aldri glemme Jesus. Synden din er båret, og straffen din er sonet. 

Dette gjelder i dag, i morgen og i evighet.