«For av nåde er dere frelst ved tro. Og det ikke av dere selv, det er en Guds gave» (Ef 2,8). 

Tusener har undret seg over at det lille ordet «tro» har fått så stor plass i Bibelen. Og de har undret seg over at vår frelse skal være så nøye knyttet til troen. Ja, mange har både blitt støtt og forarget over dette. Men som en «anstøtssten og en klippe til forargelse», står ordet der, fast og urokkelig fordi det har sin grunn i Guds evige råd til vår frelse. 

Gud har fra evighet bestemt, – og i sitt ord åpenbart, at hans enbårne sønn skulle ta på seg hele frelsesverket. Og at frelsen derfor skulle gis til oss helt gratis, som en gave. 

Altså behøver vi ikke å gjøre noe for å fortjene frelsen, eller bli verdig til den. Vi kan helt enkelt ta imot den slik den er: en gave som Gud gir oss fritt og for intet. Men denne gave rekker Gud oss gjennom ord og løfter, og derfor kan vi bare ta imot den ved at vi hører og tro. Den frelsende tro består i at vi mottar gaven på en måte som svarer til måten den er gitt på. Den blir gitt oss som en gave og må derfor tas imot som en gave. Den blir gitt oss gjennom ord, og må derfor bli tatt imot ved tro. Det eneste vi har å gjøre, er å høre og gi ordet rom i hjertet og samvittigheten. 

(Fra ”Kristus – vår rettferdighet”, 1.dag)