Artikel nr 07 fra blad nr 6-2018
Emne: Bibelforum
Gud har talt til oss ved sin Sønn


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Ottar Endresen

Guds enbårne Sønn 

«Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved den Hellige Ånd, født av jomfru Maria». 

Slik bekjenner vi troen på Guds Sønn, sann Gud og sant menneske i den andre trosartikkel. Som sann Gud er han født av Faderen fra evighet. Som sant menneske ble han født inn i verden av jomfru Maria. 

Julens store budskap i Lukasevangeliet åpner med å fastslå Jesu fødsel som historisk sannhet: Det skjedde i de dager. Det skjedde, uttrykt på latin: Faktum est. Mange ganger og på mange måter hadde Gud talt til fedrene om frelse. Det er et faktum at Gud la alt til rette for at løftene han hadde gitt skulle bli oppfylt ved at jomfru Maria ble mor til Herren, og at Jesus skulle bli født i Davids by Betlehem. Faktum est. 

Han ble født som menneske i tiden, eller som juleevangeliet i Galaterbrevet uttrykker det: «I tidens fylde sendte Gud sin sønn, født av en kvinne» (Gal 4,4). Jesus var en historisk person. Ikke bare Bibelen, men også profane forfattere bekrefter at han har levd i de dager. En oppsummering av NTs vitnesbyrd om ham viser at han levde og virket blant sitt folk i ca 30 år. 

Men så vet vi at folk i Jesu samtid hadde en tendens til å tenke om ham at han bare var et alminnelig menneske. De holdt ham for å være Josefs sønn. Når Jesus antydet sin Guddommelighet, møtte han kritiske spørsmål som for eksempel: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Kjenner vi ikke både hans far og hans mor? Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen» (Joh 6,42). 

Og vi skal vel innrømme at mange omstendigheter rundt Jesu fødsel og hans liv og lidelse faktisk peker i den retningen. 

Kan jeg vel det forstå 
at Gud fra himmelriket 
i stallen ligge må, 
at himlens fryd og ære,
det levende Guds ord, 
skal så foraktet være
på denne arme jord? 

Men så er det altså likevel et faktum at Guds Sønn ble menneske. Det er denne sannheten juleevangeliet i hebreerbrevet bekrefter. Med sitat fra Det gamle testamentet viser forfatteren at den Jesus som ble født inn i verden av jomfru Maria, som lå i ei krybbe, som måtte flykte til Egypt, som vokste opp under fattige forhold i Nasaret, at han virkelig også er Guds sønn, født av Faderen fra evighet. Kjernebeviset for denne trosbekjennelsen henter Hebreerbrevets forfatter fra Salme 2,7: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag!» 

Gud har talt 

Det er Gud selv som har talt dette til fedrene gjennom profeten David. I GT talte han «mange ganger og på mange måter til fedrene gjennom profetene». (Heb1,1). Når vi leser skriftene i GT, er det altså Gud som taler til oss gjennom dem. Men det skjedde over lang tid og på mange måter. Av og til åpenbarte Gud seg gjennom syner og drømmer, andre ganger i bilder og symboler. Det hendte også at han åpenbarte seg direkte til menneskene, slik det skjedde med Moses. «Gud talte til Moses ansikt til ansikt». (2 Mos,33-11) 

Ofte står det at Guds ord kom til den og den profeten, eller at profeten mottok et ord i et syn eller i en drøm. Slike profetord ble talt inn i en konkret situasjon, til veiledning, til å avdekke synd, til å gi håp i fortvilelse. Adressaten kunne for eksempel være en konge, andre enkeltpersoner eller hele israelsfolket. 

Når profetene skulle formidle det budskapet Gud gav til dem, innledet de gjerne med uttrykket: «Så sier Herren»

Guds tale til oss gjennom profetene er samlet i GTs bøker, eller skrifter. Noen av skriftene er historiske, andre har en fin poetisk form. Noen avsnitt er oppramsing av lange sleksregistere, andre har en spennende, litterært sett høy kvalitet. Likevel er det Guds tale til oss gjennom profetene, og alt vitner om Sønnen. 

Gud har knyttet sterke løfter til sitt ord. I Jes 55,10f gir Gud løfte om at «ordet som går ut av hans munn, ikke skal vende tomt tilbake, men gjøre det han vil». Dette var fedrene i GT bevisste på. Det står om Abraham at «han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var han òg mektig til å gjøre». (Rom 4,21). Dette var det som holdt fedrene oppe i tro til Gud. Derfor sier også Gud «at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn»

Gud gav altså fedrene ord å leve ved, gjennom profetene. Ord vi kan leve ved er først og fremst ord som gjelder frelsen i Messias, Davids sønn. Et eksempel er det såkalte juleevangeliet hos profeten Jesaja: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: «Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel». (Jes 7,14). Guds ord talt til fedrene i en vanskelig tid, hvor folket skalv av frykt for krig og terror. Det var ord mettet med framtidshåp, levende og guddommelige ord til trøst og oppmuntring, løfter å stole på og se fram til, ord å leve ved. 

Det er den samme Gud som taler både i GT og NT. Men åpenbaringen i GT er som sagt bare delvis og har ikke nådd sin fullendelse. Hebreerbrevet går rett på sak og sammenholder de to tidshusholdningene i Guds åpenbaring av frelsens dype hemmelighet: «Tidligere har Gud talt mange ganger og på mange måter til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen». (Heb 1,1) 

Det levende Guds Ord 

Fosteret i Marias morsliv, barnet som ble svøpt og lagt i en krybbe, babyen som ble ammet og skiftet bleie på, gutten som hjalp stefaren i snekkeryrket, han er selve oppfyllelsen av løftene i GT. Slik sett er han det levende Guds ord. Jesus er det levende beviset på at Guds ord står fast til evig tid. Og nå taler altså Gud til oss gjennom Sønnen. Han taler til oss om Gud på en så fullkommen måte at den som har sett Jesus, har også sett Faderen. Dette utgjør den store forskjellen på profetene i GT og Jesus selv. 

Profetene måtte nøye seg med å si: Så sier Herren. Men Sønnen sa: Jeg sier dere. Profetene viste til det Herren hadde sagt, mens Sønnen viste til seg selv. Profetene vitnet om ham som skulle komme, mens Sønnen sa: «Det er meg, jeg som taler med deg». – «Jeg er det evige liv». – «Jeg er livets brød.» - «Jeg er verdens lys».«Jeg er veien og sannheten og livet.» 

Profetene kom med muntlig og skriftlig budskap om Messias som skulle komme. Jesus var selv det levende budskapet fra himmelen. Alt det Gud har å si til oss om vår frelse, vår forløsning og helliggjørelse, det er Jesus. Alle Guds tanker, all Guds visdom, all Guds vilje og all Guds kraft er samlet og avbildet i Jesus. I mennesket Jesus fra Nasaret bor hele guddommens fylde legemlig. Ordet ble kjød. 

Jesus fullførte renselsen 

Hvem er da denne Sønnen, dette Ordet som ble kjød? Det er ham som Gud har innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden. Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Denne sønnen er det vi feirer fødselen til i julen. 

I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad. (Luk 2,10). Slik lød engelens himmelske budskap til hyrdene på Betlehemsmarken. Og fra nå av er det Sønnen selv som taler til oss! Ethvert skrift i NT er Sønnens tale til oss! «Og vi forkynner dere evangeliet om det løftet som ble gitt til fedrene. Dette har Gud oppfylt for oss, deres barn, da han oppreiste Jesus». (Apg13,32) 

”Og han er blitt så meget større enn englene, som han har arvet et herligere navn framfor dem. For til hvem av englene har han noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag!” (Heb 1,4-5) 

Så er det gjennom ham, Guds Sønn, vår Frelser, vi har livet. Ikke fordi jeg gir livet mitt til ham, men fordi han har gitt sitt liv for meg. Å bli innskrevet i livets bok beror ikke på at jeg bestemmer meg for det, men det beror på Guds evige vilje og utvelgelse i Kristus. Han kom meg i forkjøpet, lenge før jeg tenkte det. Han ble ikke født til jord som svar på mange åndsrike menneskers inderlige bønner. Nei, han kom ubedt. Til et folk som ikke tok imot ham. Ingen hadde forstått at vi bare kunne frelses ved at Gud kom i kjøtt og blod, hvis ikke Gud i disse siste tider hadde talt dette til oss gjennom Sønnen.

”Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.”