På nåden i Guds hjerte

Av Carl Olof Rosenius

På nåden i Guds hjerte Som Jesus frem har bragt. Ved korsets død og smerte Som han for oss har smakt, Jeg nå alene bygger Min tro og sjelefred. I alt han der meg trygger. Den onde til fortred.	Vel skifter sol og skyer I hjertet ofte om, Snart Ordet meg fornyer, Snart kald jeg er om tom. Men jeg har lært betrakte: Hos Gud det skifter ei! Jeg har nå lært forakte Mitt hjertes ja og nei.
På nåden i mitt hjerte En tid jeg støttet meg, Men snart ved syndens smerte Min trygghet tapte seg. Jeg var da vel fornøyet Når rørt jeg hjertet fant. Men var jeg mindre bøyet, Min tro med ett forsvant.	Min tro er vel anfektet, Men er dog nå en tro, Avmektig og forsmektet Jeg dog med den har ro. Og kan jeg rett meg dølge I Kristus og bli still, Må kjærlighet óg følge, Skjønt ikke som jeg vil.
Men Gud skje takk som sa meg Min feil så den jeg så, Og bedre grunnvoll gav meg Å bo og bygge på: På nåden i Guds hjerte Som Jesus frem har bragt Ved korsets død og smerte, Som han for oss har smakt.	Den eiendom som kjøptes Med Jesu Kristi blod, Fikk innsegl da jeg døptes, Kun den er fast og god. Den ligger i Guds hjerte Og i det gavebrev Som midt i dødens smerte Guds Sønn med blodet skrev.
Nå er det vel der oven, Jeg intet enser her. Se, oppfylt er nå loven, Og gaven given er! Den tid vi var uvenner, Vår Gud forsonet blev, Om enn jeg intet kjenner, Jeg tror Guds gavebrev.

(Sangboken nr. 283)