Langfredag var Jesus Kristi store lidelsesdag da han sonet all verdens synd under Gud Faders evige dom. Samtidig var langfredag den store gledesdagen. Den dagen ble himmelen åpnet for fortapte syndere. Forhenget i tempelet som er bilde på Jesu kropp, revnet fra øverst til nederst. Veien inn til Det aller helligste ble åpnet for alle. Veien inn til Guds trone i himmelen er blitt åpen for hvem som helst som lar seg frelse ved troen på Jesus Kristus (Heb 10,19-20). 

Det viktigste som skjedde på korset var at synden ble sonet. Det ble gitt ett offer for alle verdens synder. Syndens straff er det betalt for. Skylden og gjelden er utslettet. Men hvilke følger fikk det at Gud ble en forsonet Gud ved sin Sønns offer? Vi ser kort på det. Følgene av frelsesverket kan vi få lys over ut fra bilder som er hentet fra kamparenaen, rettssalen, slavemarkedet, tempelet og hjemmet. 

Satan, døden og alle onde makter ble overvunnet 

Guds og vår store motstander, Satan, ble overvunnet på Golgata. I sitt tilsynelatende nederlag, seiret Jesus Kristus for evig og alltid over ham: «Han avvæpnet makten og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue idet han viste seg som seierherre over dem på korset.» (Kol 2,15) Han seiret på korset over alle sine åndelige fiender og stilte dem fram i deres nederlag. Djevelen har tapt og vil snart i hast få sin evige og endelige dom i helvetet (Åp 20,10). 

Dernest ble følgen av frelsesverket at du blir fri dine synder ved troen på Jesus Kristus. 

Rettferdiggjort av tro 

På grunn av frelsesverket kan alle syndere komme og få tilgitt alle sine synder ved troen på Jesus Kristus. Det som skjer for hvert menneske som kommer til Jesus for å bli frelst, er at Gud rettferdiggjør dette mennesket. Det menneske har nå fått fred med Gud. Forholdet til Gud er i orden: "Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus” (Rom 5,1). 

Begrepet å rettferdiggjøre kommer fra rettsspråket. En domstol dømmer og sier: Du er frifunnet. Du får din rettferdiggjørelsesdom eller frifinnelsesdom. I bibelsk sammenheng betyr det at den synder som påkaller Jesu navn for å bli frelst, blir dømt rettferdig av Gud for den himmelske Høyesterett. 

Dette er i grunnen en merkelig dom. Den skyldige dømmes fri, for det var en uskyldig som ble dømt som skyldig. Jesus var uskyldig, men han tok vår dom på seg på Golgata. 

Kjøpt fri ved Hans blod 

Våre synder gjorde også at vi ble skyldige for Gud. Vi fikk en ufattelig syndegjeld med oss inn i verden. Sett at vi kan sette en takst på denne gjelden. Vi setter 100 millioner kroner. Hadde du hatt 100 millioner kroner i gjeld som du hadde opparbeidet deg eller arvet fra dine foreldre, hadde du vært ille ute. Kreditorene var ute etter deg. Du måtte betale den gjelden som du skyldte. Så kom det en og betalte for deg. Du er gjeldfri. Du ble fylt av en enorm takknemlighet til denne nådefulle personen. 

Vi kan ta et annet eksempel. Sett at en mann var slave på denne tiden. En dag ble slaven solgt til en annen kjøper. Han betalte en høy pris for mannen og så sa han: Jeg har betalt prisen for deg og du er fri. Du er ingen noe skyldig. Du kan gå hvor du vil. Du er fri! Hvilken grunn til glede og takknemlighet ville ikke det være for den løskjøpte og mot den som kjøpte ham fri. 

Slik taler også Bibelen om vår synd. Den binder oss og gjør oss til noen ufattelige skyldnere overfor Gud. Men Jesus Kristus kom for å kjøpe oss fri fra synden med sitt dyre blod: 

«For det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus». (Rom 3,22-24) 

«Får da Sønnen frigjort dere blir dere virkelig fri» (Joh 8,36). Disse ordene viser den bibelske sannhet om frikjøpelsen: å bli kjøpt fri fra syndegjelden og syndens makt. Vi slutter ikke å synde som kristne, men syndens makt er prinsipielt brutt i oss som tror på Jesus. På dette grunnlaget kan vi seire over synder og fri oss fra deres makt over oss. 

Frelst ved hans offer 

Bibelen lærer også at Jesus bar seg selv fram som ett offer for våre synder. Jesus bød seg fram for å dø i stedet for oss som var skyldige til å dø. Bakgrunnen for det har vi i offertjenesten i Det gamle testamentet. Denne tjenesten var knyttet til tabernaklet og senere i tempelet. Israelittene skulle bære fram ulike offer for Gud til renselse og tilgivelse for sine synder. De skulle ofre syndoffer og skyldoffer. Blodet fra offerdyret skulle da gjelde som soning for synden. Herren sa: «Jeg har gitt dere det (blodet) på alteret til å gjøre soning for deres sjeler.» (3 Mos 17,11) Hebreerbrevet i Det nye testamentet sier at disse ofrene ikke virkelig kunne ta bort synder, men at de bare var et bilde eller en skygge på det offer som skulle komme i framtiden (Heb 10,4). Dette offeret var Jesus selv. Om Jesu ene og fullkomne offer står det: «Men Jesus har båret fram ett eneste offer for synder, og har deretter for alltid satt seg ved Guds høyre hånd….For med ett offer har han alltid gjort dem fullkomne som blir helliget» (Heb 10,12 og 14). 

Det siste bildet er knyttet til livet i familien, i forholdet mellom mann og hustru. 

Forlikt ved hans blod 

Ordet for å forsone eller forlike på gresk er katalassein. Den allmenne eller ikke-teologiske betydningen av dette ordet er å forlike eller gjøre til venner igjen to mennesker som har vært fiender, eller ektepar som har hatt problemer. Synden skapte en motsetning mellom Gud og mennesker. Dette fiendskapet mellom Gud og menneske er nå borte. Jesus fjernet selve grunnen for motsetningen. Det skillet som reiste seg etter syndefallet i Eden hage, er revet ned ved Jesu blod: «Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen.» (2 Kor 5,18-19) 

Fiendskapet på grunn av synden er borte. Freden og harmonien er gjenopprettet. 

La oss denne påskehøytiden fryde og glede oss over disse rike sannhetene!