Vi makter ikke noe mot sannheten, men bare for sannheten ( 2 Kor. l 3, 8) Sannheten er noe så stort at intet menneskes hjerte formår å fatte den. Derfor krever den også en så stor og hard kamp. Den må ikke aktes så ringe som verden gjør og som noen uforstandige ånder framstiller det, når de sier at en ikke skal stride så hardt for den ene eller andre artikkelen og dermed volde splid i den kristne kjærlighet. En burde vel kunne gi noe etter og la det passere selv om en tok feil i et spørsmål, når en ellers er enig i andre ting. En måtte vel likevel kunne bevare broderlig og kristelig enhet og samfunn. 

Nei, kjære mann, råd meg ikke til fred og enighet på bekostning av Guds ord! For dermed var samtidig det evige liv tapt, og altså alt tapt. Det gjelder her ikke å vike eller gjøre noen innrømmelser for å behage deg eller noen annen. Nei, alt skal vike for Ordet, det være venn eller fiende. For Ordet er oss ikke gitt for den ytre, verdslige fredens skyld, men for det evige livs skyld. Det er troen og læren som skal skape enhet og fellesskap. Når tro og lære er like og det råder enighet der, da skal vel det andre følge. Men der denne enigheten ikke finnes, der blir det tross alt ingen enighet. Tal derfor ikke til meg om kjærlighet og vennskap når noen vil gjøre noe innhugg i Ordet og troen. For det heter ikke at kjærligheten, men at Ordet bringer oss evig liv, Guds nåde og de himmelske skatter. 

(Fra Luthers andaktsbok)