Så underlig

Av Axel Remme

Så underlig hans nærværs tegn,
gjentatte anings vink fornemmes
i vårt tilværets ringe hegn,
lar noe usett sinnet stemmes.
Tenk i det enkle, lille bo,
fornyes stadig håp og tro.

Så virkelig, dog skjult og dulgt
erfares, sannes og forunnes
den glede stadig å bli fulgt
med god påminning som forkynnes.
For både med og uten ord,
Gud dekker på sitt nådebord.

Så inderlig fortrolig han
sitt samfunn lar oss få og lære.
Den Herre Jesus, Gud og mann,
lar åpenbaring til oss bære.
Da skjer det stadig klart og stort,
hans pakt blir atter her kunngjort.

Så håpefullt det han har sagt
om frelse, evig liv og seier.
Vår sikkerhet er hans «fullbrakt»,
det mer enn noe annet veier.
Og Jesus nok til frelse er
for hver som tror og får ham kjær
.