Artikel nr 07 fra blad nr 6-2017
Emne: Bibelforum
Det skjedde i de dager


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Kjell Dahlene

”Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus at all verden skulle skrives inn i manntall”. (Luk 2,1) 

Slik blir historiens største og mest enestående begivenhet innledet. Den er ikke hentet inn fra mytologienes eller eventyrenes verden, men klart plassert inn i historiens virkelighet. Gud selv trådde inn i vår historie. Han som selv har skapt og oppholder alt, er historiens Herre og ser enden fra begynnelsen. Han ble selv et menneske og ble en del av historien. Jesus Kristus, Guds Sønn og menneskesønnen, gjorde sin entré i denne vår verden. 

Den ble stadfestet av dem som han kalte til sine vitner. 

”For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu 
Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet.”
(2 Pet 1,16)

”for at du skal lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommene er som du er blitt undervist i”. (Luk 1,4) 

Det skjedde da Jesus ble født i denne vår verdens sentrum. I det land som skaperen selv hadde satt sin finger på og tegnet dets grenser. Det land som han hadde betrodd det folk han selv hadde utvalgt. Noen vil i dag kalle det en avkrok, men intet land har til de grader Guds oppmerksomhet. 

”Kongen kjenner til disse tingene, og til ham taler jeg også frimodig. For jeg kan ikke tro at noe av dette er ukjent for ham, det er jo ikke skjedd i en avkrok”. (Apg 26,26) 

Det skjedde da Romerrikets mektige keiser måtte tjene Guds råd som var fattet i evighet. Han trodde han tjente seg selv, men han var tjener for et lite barn, himmelens kongesønn. I likhet med mektige konger før ham, var han en brikke i Guds hånd. Her kan vi tenke på Kyros, Ahasverus og Artaxerxes. Herrens finger rørte ved dem og lot dem utføre hans tanker. 

Romerrikets keiser førte Maria og Josef til Betlehem for å oppfylle hva han hadde talt gjennom profeten Mika. Han brukte en verdslig keiser nettopp fordi han som skulle fødes, Jesus, Guds sønn, hadde sin gjerning for alle folk og nasjoner. Israels land og folk var utgangspunktet, men Guds frelsesvilje gjaldt hele verden. 

Det skjedde da denne verdens tids-ur slo de avgjørende slag. Bibelen kaller det tidens fylde. Da hadde historiens Gud lagt alt til rette. Israel hadde fått forløperen, døperen Johannes som kalte folket til omvendelse og tro. Han vendte folkets oppmerksomhet mot ham som skulle komme til sitt folk. I verden var det lagt til rette med gode forbindelser mellom folkene. Språklig hadde de noen få dominerende språk. Gresk ble det språket som brakte evangeliet ut blant folkene. De skulle høre og tro. 

Det skjedde i Betlehem. Det hadde profeten forutsagt. En liten by ikke langt fra Jerusalem. Men som likevel hadde Guds øye rettet mot seg. Den er omtalt førti ganger i Det gamle testamente. Byens navn betyr Brødhuset, og det er et profetisk budskap i dette at det skjedde nettopp i Betlehem. Jesus knytter nettopp sin gjerning til dette. 

”For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv”. (Joh 6,33) ”Jeg er livets brød. Deres fedre åt manna i ørkenen og døde. Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brødet, skal han leve i evighet. Og det brødet som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.” (Joh 6,48-51)

Ikke underlig at mangt et kristent forsamlingslokale fikk navnet Betlehem. Jesus er oppfyllelsen av brødhuset. Her blir Ordet forvaltet som er brød for verden og kan gi verden liv, det evige liv. Det levende brød blir gitt rikelig av ham som er Livets brød. 

”Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og ha overflod til all god gjerning”. (2 Kor 9,8) 

Det skjedde i Betlehem fordi han skulle være bærer av Davids evige kongedømme. Han ble født inn i Davids ætt og var dermed født til konge.

”Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme". (Luk 1,31-33). 

Som konge har han makt til å regjere. Kristi kongedømme gir spesielle løfter til Israel, men han understreker også at hans rike er annerledes enn alle andre riker. (Joh 18,36). I dette riket hersker han med nåden og sannheten.(Joh 1,17). Frelse er hans rikes banner. De som fylker seg under hans banner, er de som har fått sine synder tilgitt. 

Det skjedde for vår skyld. Over alt som skjedde fra krybbe til grav, fra den tomme grav til setet ved Faderens høyre hånd, står det med ildskrift: For vår skyld. Alt han var og gjorde, hadde dette fortegn. For hvert skritt som Jesus tok og hver gjerning han gjorde, kan jeg si til mitt hjerte: Det skjedde for min skyld. Det så profeten hundrevis av år før det skjedde. ”Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham”. (Jes 53,6) 

”Ved trengsel og ved dom ble han revet bort. Men hvem tenkte i hans tid at når han ble utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham?” (Jes 53,8) 

Når det går opp for et menneske at Jesu liv og gjerning fra begynnelse til slutt, gjelder for dem, står en i undring. Har Gud virkelig elsket meg så høyt? Så kommer Guds ord med så klart et svar og skaper den største glede og takknemlighet. 

”For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike”. (2 Kor 8,9) 

”For alt dette skjer for deres skyld, for at nåden må bli rik og virke rikelig takksigelse fra så mange flere, til Guds ære”. (2Kor 4,15)