| Velkommen |
| Les artikler |
Taler - nye  |
| Taler - arkiv |
| Nettbutikk |
| Møter |
| Støttefond |
| Abonnere |
| Kontakt oss |
Det er fascinerende å beskjeftige seg med astronomi, iaktta det ufattelige universet med dets utallige galakser med milliarder av stjerner i hver av dem. Tiden vi lever i gir oss gode muligheter til det med den avanserte teknikken som er til rådighet. Og så er det faktisk bibelsk også! Vi oppfordres også flere steder i Bibelen til ikke å dyrke stjernene, men til å legge merke til dem, og eventuelt til å telle dem. Det siste ble Abraham oppfordret til av Gud selv (1 Mos 15). Kong David var også opptatt av å se på stjernene. ”Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der –” (Sal 8,4). Profeten Jesaja sier det slik i kapittel 40, 26: ”Løft øynene mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette?”
Hva blir resultatet når vi studerer stjernehimmelen?
Jo, vi ser hvor overveldende skaperverket er, og dermed hvilken mektig Skaper som står bak, og hvor små vi mennesker er. David utbryter ”…hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham!” (Sal 8,5) Ja, dette er det all grunn til å spørre om! Tenk at Gud ser oss, vi som er som ”et støvfnugg i en solstråle”, slik en dikter har uttrykt det. Det er det mest overraskende og underfulle ved å være menneske, og det gir oss en posisjon uten like.
Men i oss selv er vi små, ja, støv. Denne opplevelsen av at vi er så små har vi bruk for slik at vi ikke skal bli ofre for vårt medfødte religiøse hovmod.
Men det er også en annen grunn til at det er godt, at vi blir bevisste om skaperverkets storhet. Vi blir dessverre så lett opptatt av alt i rundt oss slik at vi får en liten Gud og en svært liten Jesus.
Det er det klassiske problemet som vi kan se hos kristne til alle tider. For eksempel hadde Paulus mye å takke Gud for da han tenkte på de kristne i Kolossæ? På tross av det var det noe galt der. Slik ville noen av dem avsløre ”Guddommens fylde” ved å fordype seg i egne syner.
Resultatet var at Jesus ble skjøvet i bakgrunnen. Det samme kan skje for oss. Vi blir opptatt av noe som er kjekt og spennende, av penger, komfort, nytelse og opplevelser, eller av noe trist og truende. Og Jesus blir mindre og mindre for oss. Så tar synden og egoismen overhånd, og vi skammer oss over Jesus.
Jo, vi trenger på nytt å få fokuset rettet mot Jesus! Å få se at alt i virkeligheten dreier seg om ham!
Det forunderlige er at det nye synet på Jesus kan vi få ved å gå veien om skaperverket og se sammenhengen mellom det og Jesus.
Det er nettopp det Paulus fokuserer på overfor de kristne i Kollossæ. Han skriver slik om Jesus: ”Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte framfor enhver skapning. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham.” (Kol 1, 13-16)
Da Gud i begynnelsen skapte himmel og jord, så skjedde det både i Jesus og ved Jesus. Evangelisten Johannes fastslår at: ”Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til”. (Joh 1,3). Tenk at selv det minste sandkornet er altså blitt til på grunn av Jesus og hans skaperkraft!
Det er også Jesus som er den indirekte årsaken til at hele universet med sol, måne og utallige galakser følger sine baner. Vi leste i Joh 1,3 at ”alt er blitt til ved ham”. Det gjelder også spiralgalaksen Andromeda som anslås rummer ti billioner stjerner. Og det er bare en av utallige galakser, blant annet vår egen galakse Melkeveien, som anslås å romme 400 milliarder stjerner! Alle består på grunn av Jesus! Er det ikke både herlig og betryggende?
Hebreerbrevets forfatter vektlegger det samme: ”Og: Du, Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk. De går til grunne, men du forblir…”. (1, 10-11)
Når Jesus fra Nasaret har så ufattelig stor betydning i skaperverket så må det at han ofret seg selv på korset, også ha en ubeskrivelig stor betydning, til frelse for deg og meg.
Alt er også skapt til Jesus. Det vil si at alt har sitt formål i ham. Du er med andre ord skapt for å tilhøre Jesus og leve sammen med ham. Derfor er det også bare i fellesskap med ham at du finner livets mening og innhold. Ja, det sanne livet er i virkeligheten å etterfølge Jesus og leve nær ham.
Hva er hensikten med alt dette? Jo, skriver Paulus: ”…for at han i alt skal være den fremste”. (Kol 1, 18)
Det er godt at Jesus skal være den første i alle ting, og dermed også den første i ditt og mitt liv. Dette er den store gaven fra Gud, og den store gleden. For i det ligger at den første i ditt liv, den første hver morgen, den første alltid og på alle måter, er ham som alt er skapt i, ved og til og som rommer hele guddomsfylden. Det er Jesus fra Nasaret. ”I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede”. (Kol 2,3). Ham, som ved Gud og ved hans blod på korset har forsonet alt ved seg og dermed også deg.
Da kan du være både frimodig, trygg og glad. For den første i ditt liv er ikke deg og din synd, men Jesus, som er universets skaper oppholder, nå i all framtid.
Det er Guds beslutning, og slik skal det være. La oss bøye oss for det med glede og takk!
(Oversatt fra dansk)