Artikel nr 01 fra blad nr 6-2017
Emne: Leder
Maria - Herrens tjenerinne!


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Eivind Gjerde

”Og Maria sa: Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser, fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, fordi han har gjort store ting mot meg, han, den mektige, og hellig er hans navn. Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin arm, han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker. Han støtter mektige ned av deres troner og opphøyet de små. Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort. Han tok seg av Israel, sin tjener, for å komme i hu sin miskunn, - slik han hadde talt til våre fedre – mot Abraham og hans ætt, til evig tid.” (Luk 1, 46-55) 

Søndag før palmesøndag får Maria bud fra engelen Gabriel at hun skulle føde Guds Sønn inn i verden. Denne teksten er kalt for Marias lovsang. Marias lovsang springer spontant fram etter et møte med sin slektning Elisabeth. Elisabeth og Sakarias skulle i sin alderdom bli foreldre til døperen Johannes. I sitt svangerskap hadde Elisabeth trukket seg tilbake i ensomhet. Etter at Maria har fått høre fra engelen Gabriel at hun skulle føde Guds Sønn til verden, og hadde underordnet seg dette veldige kallet i frivillig lydighet, drar hun og besøker Elisabeth. I det Maria kommer inn i huset til Sakarias og Maria og hilser på Elisabeth, skjer det noe underlig. Barnet i Elisabeths liv springer av fryd og Elisabeth blir fylt av Guds Ånd. Hun taler profetiske ord og velsigner Maria. Etter dette budskapet fra Elisabeth, som stadfester det veldige kallet Maria har fått, kommer hennes spontane lovsang. Marias lovsang er svar på Elisabeths budskap ved Den Hellige Ånd. Der Guds Ånd har makt, blir Herren lovprist. ”Herren bor blant Israels lovsanger” (Salme 22,4). Marias lovsang faller i fire deler: 

1. Maria priser Gud for hans nåde mot henne: v. 46-49. 

Hvordan kan Maria uttrykke slike veldige ord som hennes lovsang virkelig er. Svaret er at en slik lovsang ikke kommer fra en knuget og ufri sjel, men fra et menneske som har fått en skyldfri og ren samvittighet. Fra et menneske som hadde fått tatt imot Guds nåde, kan det komme slik toner. Guds nåde hadde Maria fått tatt imot. Men det er ikke bare på grunn av nåden hun priser Herren. Det veldige kallet til å føde verdens Frelser inn i verden, hører uløselig med. Denne enestående tjenesten Maria får, vil bli til velsignelse for de mange og for Israelsfolket. 

Derfor vil hun opphøye Gud med sin sjel. Derfor fryder hennes ånd seg i Gud. Derfor kaller hun Herren sin Frelser. Derfor kunne hun si at Herren har sett til henne i hennes ringhet. Derfor kan hun nå si at fra nå av skal alle slekter prise henne salig. 

2. Maria priser Gud som den hellige og den som er barmhjertig mot alle som frykter ham 

Det er bare Gud som fullt ut er hellig i seg selv. Han er Gud. Den hellige majestet tåler ikke synd og må reagere med vrede mot den. Et sant møte med Gud som den hellige, virker alltid syndenød og erkjennelse av egen fortapthet på grunn av synd og vanhellighet. Samtidig rekker Gud sin frelse til den som står fortapt og med en lukket munn. Profeten Jesaja fikk høre: ”…din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet.” (Jes 6,17). Maria visste at Gud er den hellige, men at Gud også er den som viser barmhjertighet mot dem som skjelver for Ham og som søker hans nåde. 

3. Maria priser Guds makt og hvordan han tar seg av dem som ingenting er 

Herren tar seg av den som ingenting er. De overmodige sprer han. Bildet er hentet fra slagmarken. En slagen fiende sprer seg og flykter for seierherren. Guds fiender er alle dem som avviser ham og hans frelse og opphøyer seg selv. Det samme gjelder dem som setter sin lit til sin rikdom.”Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde ” (Jak 4,6). Slik er Gud. 

Maria har den rette selvoppfatning. Hun sier at Gud har sett til henne i hennes ringhet. Hun så sant på seg selv. Slike vil Herren ta seg av. Det at hun skulle få oppdraget med å føde verdens frelser inn i verden, var en nådens utvelgelse fra Herren. Slik ser Maria på dette. Herren valgte Maria for han ville det. 

4. Maria priser Guds miskunn mot Israel i lys av løftene til Abraham 

Den lykke og salighet som er blitt Maria til del, skal også nå Israelsfolket. De tilhørte også de små og foraktede. Gud hadde ikke glemt det folket han utvalgte seg. Gud er den trofaste. Herren utvalgte Israel for det var det minste av alle folk og fordi han elsket det (5 Mos 7,7). Gjennom Abraham og hans ætt skulle hele verden bli velsignet. Maria var en del av Guds plan for å velsigne hele verden. Maria skulle føde Jesus Kristus inn i verden. Han er nemlig den egentlige velsignelsen. Abrahams ætt gjelder dypest sett ikke de mange, men én. Den ene er Kristus (Gal 3,16)! 

Det nærmer seg jul! Vi minnes vår Frelsers komme til jorden, hans fødsel i Betlehem, hans vandring mot kors og død, men også hans seierrike oppstandelse fra de døde! Han er Frelser min! Samtidig skal vi få prise Maria salig som var villig til å ta denne ufattelig store tjenesten på seg å føde Messias inn i verden. Maria er et lysende forbilde for alle som vil følge etter og tro på Ham som lot seg føde julenatt.