Den toneangivende vitenskapen mener at det Gamle Testamentet består av eventyr og myter. 

Jeg har nylig sett en dokumentarfilm fra 2015 på DR K (dansk tv-kanal). På engelsk heter filmen: ”Patterns of Evidence Exodus”, og på dansk: ”Exodus mere end en myte?”, av den amerikanske filmmannen Timothy P. Mahoney. En av deltakerne i filmen er dr. David Rohl, som er en engelsk egyptolog og oldtidshistoriker. Han mener at den etablerte vitenskapen har tatt feil med hensyn til dateringen av tidsperioder i Egypts historie. Han mener også at det er feil i lengden på de forskjellige tidsperiodene. Når man korrigerer feilene, så er det i overensstemmelse med Bibelens fortellinger og de arkeologiske funnene. 

David Rohl har laget en ny kronologi for Egypts historie. David Rohl begrunner blant annet sin nye kronologi med en identifikasjon av Sjisjak (i følge Det Gamle Testamente – 1 Kong 14,25-26 og 2 Krøn12,2-12 – en egyptisk konge som plyndret Jerusalem) med farao Ramses II, i stedet for den tradisjonelle identifikasjonen som er farao Shoshenq 1. David Rohl henviser til funnet av en inskripsjon på et porttårn ved minnetempelet for farao Ramses II, der hvor oldtidsbyen Theben lå. På inskripsjonen står det at Ramses II inntok Salem, det vil si Jerusalem^.1

Hva er så bakgrunnen for den toneangivende vitenskaps avvisning av Det Gamle Testamente som historisk kilde? Det hele begynner med Egypts historie og arkeologers og historikeres fastlegging av Egypts historie. Man må huske på hvor lite vi egentlig vet om Egypts historie. Det er jo slik at historiske kilder kan gå tapt. Mye historie bygger også på hva historikerne antar har skjedd. Det er verd å huske på at historikere og arkeologer er mennesker, og at de kan ta feil. 

Mange mennesker sier: ”Vitenskapen har da bevist eller fastslått at ...”. Nei, all vitenskap antar noe, og vitenskapen har ofte tatt feil. 

Vitenskapen antar med henvisning til 2 Mos 1,8-11 at israelittenes utvandring fra Egypt først foregikk i år 1250 før Kristus, under Ramses den II, fordi det er henvist til byen Ramses. Ramses den II regjerte ifølge den tradisjonelle kronologi fra år 1279 før Kristus til år 1213 før Kristus i det 19. egyptiske dynasti. Altså mener vitenskapen at utvandringen foregikk ca. 200 år senere enn det Bibelen sier andre steder. (I følge 1 Kong 6,1 foregikk utvandringen 480 år før kong Salomos tempel ble grunnlagt, hvilket skjedde i år 966 før Kristus. Derfor foregikk utvandringen ca. år 1445 før Kristus eller i år 1446 før Kristus. David Rohl mener at utvandringen foregikk i år 1447 før Kristus.²

Så undersøker vitenskapen de arkeologiske funnene i denne tidsperioden, under Ramses II, og kan ikke finne spor etter israelittene, og så mener vitenskapen plutselig at Bibelen kun er eventyr og fabler uten hold i den historiske virkelighet. Hvis vitenskapen i stedet undersøkte perioden fra før år 1445 før Kristus, ville den finne mange spor etter israelittene og dermed bli nødt til å anerkjenne at Bibelen inneholder historiske fortellinger. 

Vi kan lese i 2 Mos 1,8-11: ”Da kom det en ny konge over Egypt, og han kjente ikke til Josef. Han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og mer tallrike enn vi. La oss nå gå klokt til verks mot dem, så de ikke blir enda mer tallrike. For om det blir krig, vil de kanskje slå seg i lag med våre fiender og stride mot oss og dra ut fra landet. Så satte de slavefogder over dem for å plage dem med tvangsarbeid. De måtte bygge for farao to byer til opplagssteder, Pitom og Ra'amses”. 

Ramses den II etablerte en hovedstad i Egypt, den gamle het Theben og den nye hovedstaden het Pi-Ramses (Ramses Hus, stor i seier) og ikke bare forrådsbyen Ramses. Ramses betyr egentlig Ramses’ domene, og det er kun konger/faraoer som har domener. Betydningen av ordet domene var i gamle dager følgende: ”Et landområde som tilhører staten”³ det vil si kongen/faraoen. 

David Rohl mener at vi skal undersøke to andre skriftsteder i Bibelen: 1 Mos 47,11: ”Josef lot sin far og sine brødre bosette seg og gav dem eiendom i Egypt – i den beste del av landet, i landet Ra'amses, slik farao hadde pålagt ham.” 

1 Mos 47,27: ”Israels barn ble nå boende i Egypt, i landet Gosen. De fikk seg eiendom der og var fruktbare og ble meget tallrike.” 

David Rohl mener at: ”landet Ra'amses” som blir nevnt i 1 Mos 47,11, er det samme som landet Gosen. Da det ikke var noen eller hadde vært noen egyptisk farao med navnet Ramses på den tiden som 1 Mosebok omtaler, så mener Rohl at en bibelsk redaktør langt senere, nemlig på farao Ramses IIs tid, har anført navnet ”landet Ra'amses” i 1 Mos 47,11, som en hjelp til de menneskene som skulle lese 1 Mosebok. For på den tiden kjente alle ”landet Ra'amses” og ingen kjente lenger landet Gosen, mener David Rohl.

Der hvor faraos forrådsbyer Pitom og Ramses lå var det tidligere en by som het Avaris. 

Hva om det samme er tilfellet i 2 Mos 1,8-11, nemlig at en bibelsk redaktør langt senere, nemlig på farao Ramses IIs tid, har anført bynavnet Ramses i stedet for Avaris som folk ikke lenger kjente? 

Hvis det er riktig, så er det ikke noen forbindelse mellom Ramses den II og den israelittiske utvandringen fra Egypt, og da har utvandringen skjedd den gangen byen het Avaris, altså i ca. år 1445 før Kristus. Og så har hele den etablerte vitenskap tatt feil. Og ikke bare med Egypts historie, men også med de øvrige landenes historie. 

I boken ”A Test of Time, The Bible from Myth to History”, konkluderer David Rohl med at: ”Det israelittiske oppholdet i Egypt begynte i siste del av det 12. dynastiet og fortsatte gjennom det meste av det 13. dynastiet. Det er representert i Egypts arkeologiske fortid ved den asiatiske kulturen som er kjent som Middle Bronze IIA. Israelittenes viktigste boplasser i Egypt var i byen Avaris i Gosen-regionen. Deres arkeologiske rester finnes i boliger og graver i Tell ed-Daba i lagene H til G/1».⁵ Tell ed-Daba er det moderne navnet på oldtidsbyen Avaris.⁶ I Avaris er det også funnet et palass og en grav for en høytstående person. Palasset er i syrisk stil og ikke egyptisk. Der er en statue, som er av en semittisk mann med rødt hår og gul hud, og han bærer en kastekølle. Han bærer en flerfarget kjortel. Graven inneholdt ingen knokler. David Rohl mener at det er Josefs grav. Hvorfor er det interessant at det i Josefs grav i Egypt ikke var noen knokler? Og var det ikke bare gravrøvere som hadde tatt knoklene? Nei, gravrøvere vil la knoklene ligge fordi de er uten verdi. Bibelen sier at Josef ba sine etterkommere om å ta hans lik med til Kana’an. (Jf. 1 Mos 50,24-26). 

Den anerkjente ”Bibelen Ressurs, Den Store Norske Studiebibelen”, Norsk Bibel NB88/07, utgitt i år 2011, skriver i en note på side 91 til 2 Mos 1,11: ”Pitom og Ra'amses: Disse forrådsbyene er nevnt ved de navnene som de ble kjent under i senere tid. Farao Ramses (hvis navn sannsynligvis refererer seg til en av disse byene) hadde ennå ikke inntatt tronen”. Den Store Norske Studiebibelen NB88/07 angir også år 1445 før Kristus som året for israelittenes utvandring fra Egypt (se side 89). 

I Brooklyn Museet i USA finnes en egyptisk papyrus (nr. 35.1446) hvor det er et kongelig dekret, en liste over slaver som ble overført til en egyptisk eiendom i Theben-området. Shifra-listen kalles den. Listen er fra Sobekhotep IIIs regjeringstid. Han regjerte i Egypt i få år omkring år 1740 før Kristus eller år 1700 før Kristus ifølge den tradisjonelle kronologi, men ifølge David Rohl regerede Sobekhotep III fra år 1545 til år 1543 før Kristus. (Se The Lost Testament, side 231). Det interessante er at det på denne listen er slaver med israelittiske navn: Menahem, Issakar, Asher, og kvinnenavnet Shifra. Ifølge David Rohl er 50 % av husslavene på den omtalte eiendommen, asiater.⁷ 

Fortellingen om de 10 plagene har vi i Bibelen, men utover det har man funnet en egyptisk papyrus, Ipuwer-papyrusen. I den beskriver en egypter de fleste av de 10 plagene som rammet Egypt, og de stemmer godt overens med fortellingene i 2 Mosebok. Da flere begrep og navn som er nevnt i papyrusen først forekommer etter det 12. egyptiske dynastiet, så argumenterer David Rohl med at papyrusen beskriver forhold sist i det 13. egyptiske dynastiet. Ifølge David Rohl varte det 13. egyptiske dynastiet fra år 1632 før Kristus til år 1439 før Kristus.⁸ 

Videre har man funnet en stor steintavle (The Merneptah Stela eller Israel Stela) fra Ramses II’s sønn Merneptah, som var over 70 år da han ble farao, og kun regjerte i 10 år fra år 1213 til år 1203 før Kristus. På den steintavlen kan man lese at Israel er en nasjon eller folk. Hvis vitenskapens påståtte antakelser skulle være riktige, nemlig at Israel utvandret i år 1250 før Kristus, under farao Ramses II, så er det altså komplet umulig at disse israelittiske slavene, på ca. 47 eller færre år, skulle ha blitt til en mektig nasjon. 

David Rohl har påvist at Jeriko ble inntatt og ødelagt nøyaktig slik Bibelen forteller i Josvaboken. Det er funnet forrådskrukker fulle av forkullet korn i restene av husene⁹, som stemmer med en kort beleiring slik som Bibelen sier. Først ble husene ødelagt og så ble det satt fyr på byen, slik som Bibelen sier. Det er meget bemerkelsesverdig at det eneste av bymuren som ikke hadde rast sammen, var et kort stykke hvor det var bygget boliger inn i bymuren. I Josvaboken kap 2 ble de israelittiske spionene firt ned fra bymuren med et rep som hang ut av Rahabs vindu, og de ba henne sette en rød snor i vinduet så man kunne se hennes vindu når man sto ute foran byen. Bibelen sier at Rahab og hennes familie, som hun hadde samlet i sitt hus, ble skånet og reddet med livet i behold. Kilder: David Rohl: ”A Test of Time, The Bible from Myth to History”, BCA/Century 1996, David Rohl: ”The Lost Testament, From Eden to Exile”, Century 2002, David Rohl: ”Exodus: Myth or History?”, Thinking Man Media 2015, «Bibelen, Den hellige Skrifts kanoniske bøger», Det Danske Bibelselskab 1993, ”Lohses Store Bibel Leksikon”, Bind 3 N-Å, Lohses Forlag 2000, ”Bibelen Ressurs , Den Store Norske Studiebibelen”, Norsk Bibel A/S, 2011, «Patterns of Evidence Exodus», dokumentarfilm av den amerikanske filmmann, Timothy P. Mahoney, 2015, Engelsk Wikipedias artikel om bronsealderen herunder midtøstens bronsealder. Pluss diverse historiske artikler på Engelsk Wikipedia. ”Politikens Nudansk ordbog” 2010, JP/Politikens Forlagshus A/S.