Artikel nr 10 fra blad nr 5-2017
Emne: Fra troens slagmark
”Ensomme lam”


Velkommen
Les artikler
Taler - nye  
Taler - arkiv  
Nettbutikk
Møter
Støttefond
Abonnere
Kontakt oss
Av Olav Bergene Holm

For en tid tilbake skrev en ansatt i en av misjonsorganisasjonene, en sterkt kritisk artikkel om de som uttalte seg om etiske og bibelske spørsmål uten å ha relevant utdannelse, eller være tilknyttet noen organisasjon eller institusjon. De som uttalte seg kalte han ”ensomme ulver”. En mer negativ omtale av troende personer skal en lete lenge etter. Men så meget har jeg lest og forstått at Martin Luther og Hans Nilsen Hauge ville vært ensomme ulver etter hans inndeling. 

Jeg er ikke så meget bekymret for slike ensomme ulver. Derimot er jeg mer bekymret for de ”ulver” som jager i flokk og har ledere som uttaler seg slik. 

Det er slike ”ulver” som ødelegger og sprer ”saueflokken” og dermed skaper ensomme lam. Disse blir et lett bytte for enhver ”ulv”. 

For meg er det sårt når jeg i ulike sammenhenger treffer på troende mennesker som i sin tid hadde sitt åndelige hjem på stedets bedehus, på kretsens møter og på organisasjonens storsamlinger, men nå er blitt åndelig hjemløse og ”ensomme lam.” 

En medvirkende årsak til dette, har vært utglidningen i DNK, men hovedårsaken ligger i utglidningen hos våre egne organisasjoner. De hadde for en generasjon siden personer både sentralt og lokalt som var hyrder i bibelsk forstand med mot og åndelig styrke til å stå fram å si hva Skriften sa og hva som høvet seg for Jesu etterfølgere i vår tid og i vår sammenheng. Ingen var i min ungdom i tvil om hva Bibelen sa om hva en kristen kunne si ja til og hva en skulle si nei til. 

”Fasthet i det sentrale og frihet i det perifere” var ikke bare et slagord, men en konkret og tydeliggjort leveregel for hva som førte til et sant og sunt kristenliv og hva som førte til ulykke og undergang.

Slagordet blir brukt også i dag, men forskjellen er at det ”sentrale” er redusert til at ”bare en tror på Jesus” så er alt i orden. Det øvrige hører til det perifere og er opp til den enkelte å fastlegge. 

La meg bare nevne noen forhold: 

Tidligere ledere i de store lutherske organisasjonene framholdt at i følge Skriften er det menn som skal være de åndelige ledere og talere i forsamlingene. 

1. Hvilken organisasjon fastholder og praktiserer dette i dag? 

2. Hvilken kristenleder tør i dag hevde det som Skriften sier at dersom en ikke omvender seg og tror på Jesus og hans soning for våre synder, så går en evig fortapt? 

3. Hvilken kristenleder av i dag hevder at Bibelens ord om skapelsen, Adam og Evas forkastelse av Guds ord og Guds straffereaksjon, er en realitet slik som Bibelen og kristenheten fram til disse tider har fastholdt? 

4. Hvem tør i dag si i offentlig sammenheng at homofilt samliv er synd? (Jfr. Espen Ottosens uttalelse i VL av 3. juli om at han på neste Pride - festival sannsynligvis blir å finne blant deltakerne). 

5. Hvem tør i dag å stå fram å si at det er sang, musikk og ytringsformer som ikke hører hjemme verken på bedehuset eller på de kristne storsamlinger? 

6. Hvem tør stå fram å si til en ”artist” at vedkommendes liv og ytring ikke er forenlig med Skriftens ord om lære og livsførsel? 

7. Hvem tør i dag å stå fram og si at enkeltes liv og lære utelukker vedkommende fra tjeneste eller fortsatt tjeneste på våre bedehus, våre skoler, barnehager eller institusjoner? 

8. Eller hvem tør i dag gripe inn i de sammenhenger hvor den lokale foreningslederen har invitert den samboende kvinnelige presten til å tale på ungdomsforeningens høstsamling? 

Ser en så på det som er organisasjonenes møte- og stevneopplegg, så forstår jeg hvorfor det er mange ”ensomme lam” i dagens kristen Norge. Hva signaliseres det ikke når det på formiddagen står en solid forkynner, når ”bandet”, artisten og moromannen dominerer resten av dagen? 

Selvsagt er det fortsatt ledere om sier nei til noe av dagens vranglære, men det er svært få som sier nei til vranglærerne. Og hvor lenge får de fortsette de som sier Nei? 

Det er grunn til å gjenta Alan Patons ord: ”Gråt, mitt elskede land”.