”Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham” (1 Joh 1,5)

Mange anklager Gud. Det gjelder både kristne og ikke kristne. Når vår syndige natur ikke kan godta Guds handlemåte, så er det ikke lenge før mennesket protesterer. Gjennom anklager flytter vi mørket fra oss selv til Gud. Vi gjør det løgnens Far vil ha oss til.

Men Gud er lys. Han er alltid god. Også når han tukter, straffer og dømmer oss.

Når du kommer fra et mørkt rom og inn i et sterkt, opplyst rom, da oppleves lyset smertefullt. Slik er det også med vår sjels mørke. Det gjør vondt å stå i Guds sterke lys. Der oppleves synden som en dødssykdom. Ondskapen i hjerterøttene blottlegges, og jeg ser litt av fordervelsens avgrunn i meg selv.

Noe i deg vil flykte bort fra Guds lys. Det skal du ikke gjøre. Det skal du slettes ikke gjøre! Det kan hende at du til å begynne med bare ser din egen synd, men Gud vil vise deg mer. I hans lys vil han la deg se sin egen herlighet. Den hviler på et tornekronet ansikt. Å se det er det største som kan hende et menneske. Da flytter lyset inn i ditt formørkede hjerte, og du begynner å se lys i Guds lys.

Det betyr ikke at du kan svare på alle anklagene mot Gud. De skal ikke besvares. De skal bli tause. Det skjer den dagen da hvert kne i himmelen, på jorden og under jorden skal bøye seg for ham.

Gud tar aldri mer plass på anklagerbenken. Det gjorde han langfredag. Da anklaget han seg selv for alle dine og mine synder. Da ble det mørkt, ikke bare over Jesus, men også i Jesus.

Det skal aldri skje igjen. For evig gjelder det at Gud er lys, og det er intet mørke i ham.

La oss ydmyke oss for ham og bekjenne våre synder! La oss tilbe og opphøye ham i evigheters evigheter!

Våre syndige innvendinger skal vi bringe til taushet. Gud står inne for sitt eget ord. Vi vil finne mørket hos oss selv og lyset hos ham. Så skal vi takke for at Gud er blitt et skinnende lys i våre hjerter. (Oversatt fra dansk)