"Da David var i skogen i Sifs i ørkenen, dro Jonatan, Sauls sønn, av sted og kom til ham i skogen og han styrket hans mot i Gud” (1 Sam 23,16)

Hvor nådefull og omsorgsfull du er, Gud. Da David var på flukt i ødemarken og hans liv var i fare, sendte du Jonatan, hans venn, til ham for å styrke hans mot i Gud.

Også jeg trenger at mitt mot i deg blir styrket. Jeg kjenner meg slett ikke ovenpå. Min frimodighet er ikke stor. Jeg ber deg da, nådefulle Gud, send et menneske også til meg, en som kan styrke mitt mot i deg.

Og samtidig ber jeg om at du også vil bruke meg. Kanskje møter jeg i dag en som er mismodig. La meg da i stillhet få være til hjelp for dette menneske, slik at motløsheten må vike for motet. Selv om min egen styrke er liten, kan jeg visst bli til hjelp for andre. Du sier jo at det er ”de fattige som gjør mange rike”. Gi meg visdom, gi meg mot, gi meg kjærlighet. Ved å styrke andre, blir jeg selv styrket. 

(Fra ”Min bønnebok”. Lutherstiftelsen/ Sambåndet forlag 1973)